Torsdag 24. oktober til lørdag 26. oktober gir DNB Mastercard 20-30 % rabatt i en rekke butikker som eksempelvis Power, Home and Cottage 25 % rabatt Tilbords, Lampehuset og en rekke andre. Det finnes noen unntak fra rabattene. Det er derfor viktig å lese vilkårene nøye. Rabatten gjelder ikke for transaksjoner via Curve.
Jeg har omtalt DNB Mastercard tidligere.
Selv om jeg mener at en generelt ikke bør skaffe seg et kredittkort bare for å få en prosent eller to i bonus, så er disse rabattene så høye at det bør vurderes.
Les mer om faren ved kredittkort.
En blogg om bankkort, bensinkort, kredittkort med rabatter, billige kredittkort og refinansiering av forbruksgjeld. Her omtales Visa, Mastercard og Amex.
tirsdag 22. oktober 2019
Supertilbud med DNB Mastercard
tirsdag 15. oktober 2019
Faren med kredittkort
Vi hører stadig vekk om de som pådrar seg mye kredittkortgjeld og får alvorlige problemer. De fleste vil ikke oppleve det. Mange mener også at kredittkort kan gi økonomisk gevinst i form av bonuser og rabatter hvis du bruker kredittkortet riktig. Dette er personer som mener de har stålkontroll på forbruket og betaler ned kredittkortet fullt ut hver måned.
Siden de fleste ikke havner i luksusfella vil de ikke se den virkelige faren med kredittkort. Faren med et kredittkort er for de fleste ikke det å pådra seg mye gjeld. Den største faren med kredittkort ligger i økt forbruk.
Skal du bygge formue må du ha en størst mulig forskjell mellom det du tjener og det du bruker. Det er veldig enkelt. Tjener du 30.000 i måned og bruker 27.000 i måneden ligger du bedre an enn om du tjener 30.000 i måneden og bruker 28.000.
Du kan sitte der og være stolt over at du betaler kredittkortregningen fullt ut hver måned og at formuen din øker fordi du bruker mindre enn du tjener. Du kan også skryte av at du får 100 kr i måneden i bonuser. Men hvis kredittkortet gjør at forbruket ditt blir 1000 kr høyere enn det ellers ville vært kommer du dårligere ut.
Undersøkelser viser at de som handler kontant bruker mindre enn de som betaler med kort. Det finnes de som hevder de har stålkontroll på forbruket. Men hvordan kan de vite at forbruke ikke ville vært lavere om de betalte kontant? Et helt annet spørsmål er hvor lenge vil de klare denne stålkontrollen. I løpet av måneder, år og tiår er det stor sannsynlighet for at dette glipper.
Går du inn i en butikk med bare 1000 kr i kontanter og ser noe til 1200 kr får du ikke kjøpt det. Du må da hjem å hente kort eller gå i en minibank for å ta ut penger. Denne forsinkelsen vil i en del tilfeller hindre impuls kjøp. Det er temmelig åpenbart at de fleste som har kredittkort vil oppleve flere slike tilfeller.
Et annet poeng er at det å betale kontant er mer merkbart. Det er en litt mer omstendelig og fysisk betalingsform der du lettere ser at pengene forsvinner.
Kredittkort har sin funksjon
Du har bedre rettigheter med kredittkort enn om du bruker bankkort. I Norge er forbrukere godt beskyttet så her er dette mindre viktig.
Handler du på nett eller reiser du utenlands er kredittkort fornuftig. Går flyselskapet konkurs får du pengene igjen fra banken om du betalte med kredittkort.
Har du betalt med vanlig debetkort har du ingen lovfestet rett til refusjon fra banken om brukerstedet ikke kan eller vil levere som avtalt.
I noen tilfeller kan du få gode rabatter gjerne 10-20 %. Brukes kortet kun til større planlagte kjøp kan dette veie opp for ulempene.
De som reiser mye i jobbsammenheng vil kunne finne kredittkort som har gode bonusordninger på fly og hotell.
Brukes kortet kun på tjenestereiser som refunderes av arbeidsgiver så får en fordelene med kredittkort uten noen av ulempene.
For de som uansett skal ha kredittkort vil det åpenbart være lurt å finne de kredittkortet som har de beste betingelsene.
Noen fordeler er helt bagatellmessige
Med kredittkort får du en rentefri betalingsutsettelse. Det er bra, men det betyr lite.
Når lønna kommer inn på kontoen kan du ta de pengene du normalt setter av til varekjøp og sette de inn på en sparekonto. Så kan du bruke kredittkort til kjøp som du betaler ned på neste lønningsdag og fortsette å bruke kredittkortet. Da trenger du ikke røre de pengene du har på sparekontoen og forbruket blir finansiert med et rentefritt lån.
Dette høres fint ut. Men det blir lite penger av det. Hvis du har 10.000 kr på en sparekonto får du i bestefall 200 kr i renter før skatt. De fleste banker gir lavere rente. De med et lavt forbruk vil tjene mye mindre.
Legger du alt forbruket over på et kredittkort øker faren for overforbruk. Dersom det skjer en eller flere ganger så taper du selv om du betaler ned regningen fullt ut hver måned og får et rentefritt lån.
Noen kort gir noen få prosent rabatt på alt i en bestemt kategori eller en enda lavere sats på alle kjøp. Ofte har slike kort en lav årlig eller månedlig grense for bonusopptjening. Bruker du et slikt kort mye øker igjen faren for et høyere forbruk og du taper penger. Jeg anbefaler ikke at du skaffer deg et kredittkort bare for å få slike fordeler.
Begrens kredittkortbruken til bare kjøp på internett, ved reiser og store planlagte kjøp. Utgifter du får refundert av arbeidsgiver kan også betales med kredittkort. Kredittkort kan også brukes i kriser hvis andre reserver er tomme. Rentefri kreditt og små rabatter er bare en bonus.
Næringsdrivende må uansett føre regnskap og holde nye oversikt over utgifter. Da bør det gå greit å bruke kredittkort til slike utgifter.
Min bruk av kredittkort
Det har variert litt over tid hvordan jeg bruker kredittkort. Nå har jeg to kredittkort med rentebærende saldo. Jeg betaler bare minstebeløpet på det ene og så mye jeg kan på det andre. Renten på disse kortene er så høy at jeg velger å ta i mot alle rentefrie lån og rabatter. Jeg har derfor noen kort jeg bruker til varekjøp som betales ned fullt ut ved forfall. Rabatter og bonuser tar jeg ut så fort det er mulig.
Hver måned setter jeg opp et regneark der jeg bestemmer hvilke dager jeg skal handle, hvor mye som skal brukes på hver enkelt dag og hvilke kort som skal belastes. Når jeg har handlet så legger jeg inn hva jeg faktisk brukte. Da vet jeg på forhånd hvor stor kredittkortregningene blir. Dette gjør at jeg kontinuerlig ser hvor mye jeg bruker og om jeg bruker for mye. Dette er tidkrevende, men gjøres for å holde forbruket nede. Jeg kommer til å fortsette med dette til de rentebærende kredittkortene er nedbetalt i juni neste år. Da kommer jeg sannsynligvis til å bruke bankkortet til det meste.
Bankkort eller kontanter
Det blir stadig vanskeligere å bruke kontanter. Stadig flere banker har ikke kontanter. Antall minibanker blir redusert. Noen butikker har kasser der du må skanne varene selv og betale med kort. I enkelte butikker vil noen av de betjente kassene bare ta kort. Du må velge om du vil betale med kontanter og leve med disse problemene eller bruke bankkort. Med et bankkort vil bruke bli begrenset av det du har på kontoen. Det er ikke det samme som å handle kontant, men vil kunne begrense forbruket noe. Det kan være lurt å ha en konto for regninger og en separat konto med kort til daglige kjøp.
Siden de fleste ikke havner i luksusfella vil de ikke se den virkelige faren med kredittkort. Faren med et kredittkort er for de fleste ikke det å pådra seg mye gjeld. Den største faren med kredittkort ligger i økt forbruk.
Skal du bygge formue må du ha en størst mulig forskjell mellom det du tjener og det du bruker. Det er veldig enkelt. Tjener du 30.000 i måned og bruker 27.000 i måneden ligger du bedre an enn om du tjener 30.000 i måneden og bruker 28.000.
Du kan sitte der og være stolt over at du betaler kredittkortregningen fullt ut hver måned og at formuen din øker fordi du bruker mindre enn du tjener. Du kan også skryte av at du får 100 kr i måneden i bonuser. Men hvis kredittkortet gjør at forbruket ditt blir 1000 kr høyere enn det ellers ville vært kommer du dårligere ut.
Undersøkelser viser at de som handler kontant bruker mindre enn de som betaler med kort. Det finnes de som hevder de har stålkontroll på forbruket. Men hvordan kan de vite at forbruke ikke ville vært lavere om de betalte kontant? Et helt annet spørsmål er hvor lenge vil de klare denne stålkontrollen. I løpet av måneder, år og tiår er det stor sannsynlighet for at dette glipper.
Går du inn i en butikk med bare 1000 kr i kontanter og ser noe til 1200 kr får du ikke kjøpt det. Du må da hjem å hente kort eller gå i en minibank for å ta ut penger. Denne forsinkelsen vil i en del tilfeller hindre impuls kjøp. Det er temmelig åpenbart at de fleste som har kredittkort vil oppleve flere slike tilfeller.
Et annet poeng er at det å betale kontant er mer merkbart. Det er en litt mer omstendelig og fysisk betalingsform der du lettere ser at pengene forsvinner.
Kredittkort har sin funksjon
Du har bedre rettigheter med kredittkort enn om du bruker bankkort. I Norge er forbrukere godt beskyttet så her er dette mindre viktig.
Handler du på nett eller reiser du utenlands er kredittkort fornuftig. Går flyselskapet konkurs får du pengene igjen fra banken om du betalte med kredittkort.
Har du betalt med vanlig debetkort har du ingen lovfestet rett til refusjon fra banken om brukerstedet ikke kan eller vil levere som avtalt.
I noen tilfeller kan du få gode rabatter gjerne 10-20 %. Brukes kortet kun til større planlagte kjøp kan dette veie opp for ulempene.
De som reiser mye i jobbsammenheng vil kunne finne kredittkort som har gode bonusordninger på fly og hotell.
Brukes kortet kun på tjenestereiser som refunderes av arbeidsgiver så får en fordelene med kredittkort uten noen av ulempene.
For de som uansett skal ha kredittkort vil det åpenbart være lurt å finne de kredittkortet som har de beste betingelsene.
Noen fordeler er helt bagatellmessige
Med kredittkort får du en rentefri betalingsutsettelse. Det er bra, men det betyr lite.
Når lønna kommer inn på kontoen kan du ta de pengene du normalt setter av til varekjøp og sette de inn på en sparekonto. Så kan du bruke kredittkort til kjøp som du betaler ned på neste lønningsdag og fortsette å bruke kredittkortet. Da trenger du ikke røre de pengene du har på sparekontoen og forbruket blir finansiert med et rentefritt lån.
Dette høres fint ut. Men det blir lite penger av det. Hvis du har 10.000 kr på en sparekonto får du i bestefall 200 kr i renter før skatt. De fleste banker gir lavere rente. De med et lavt forbruk vil tjene mye mindre.
Legger du alt forbruket over på et kredittkort øker faren for overforbruk. Dersom det skjer en eller flere ganger så taper du selv om du betaler ned regningen fullt ut hver måned og får et rentefritt lån.
Noen kort gir noen få prosent rabatt på alt i en bestemt kategori eller en enda lavere sats på alle kjøp. Ofte har slike kort en lav årlig eller månedlig grense for bonusopptjening. Bruker du et slikt kort mye øker igjen faren for et høyere forbruk og du taper penger. Jeg anbefaler ikke at du skaffer deg et kredittkort bare for å få slike fordeler.
Begrens kredittkortbruken til bare kjøp på internett, ved reiser og store planlagte kjøp. Utgifter du får refundert av arbeidsgiver kan også betales med kredittkort. Kredittkort kan også brukes i kriser hvis andre reserver er tomme. Rentefri kreditt og små rabatter er bare en bonus.
Næringsdrivende må uansett føre regnskap og holde nye oversikt over utgifter. Da bør det gå greit å bruke kredittkort til slike utgifter.
Min bruk av kredittkort
Det har variert litt over tid hvordan jeg bruker kredittkort. Nå har jeg to kredittkort med rentebærende saldo. Jeg betaler bare minstebeløpet på det ene og så mye jeg kan på det andre. Renten på disse kortene er så høy at jeg velger å ta i mot alle rentefrie lån og rabatter. Jeg har derfor noen kort jeg bruker til varekjøp som betales ned fullt ut ved forfall. Rabatter og bonuser tar jeg ut så fort det er mulig.
Hver måned setter jeg opp et regneark der jeg bestemmer hvilke dager jeg skal handle, hvor mye som skal brukes på hver enkelt dag og hvilke kort som skal belastes. Når jeg har handlet så legger jeg inn hva jeg faktisk brukte. Da vet jeg på forhånd hvor stor kredittkortregningene blir. Dette gjør at jeg kontinuerlig ser hvor mye jeg bruker og om jeg bruker for mye. Dette er tidkrevende, men gjøres for å holde forbruket nede. Jeg kommer til å fortsette med dette til de rentebærende kredittkortene er nedbetalt i juni neste år. Da kommer jeg sannsynligvis til å bruke bankkortet til det meste.
Bankkort eller kontanter
Det blir stadig vanskeligere å bruke kontanter. Stadig flere banker har ikke kontanter. Antall minibanker blir redusert. Noen butikker har kasser der du må skanne varene selv og betale med kort. I enkelte butikker vil noen av de betjente kassene bare ta kort. Du må velge om du vil betale med kontanter og leve med disse problemene eller bruke bankkort. Med et bankkort vil bruke bli begrenset av det du har på kontoen. Det er ikke det samme som å handle kontant, men vil kunne begrense forbruket noe. Det kan være lurt å ha en konto for regninger og en separat konto med kort til daglige kjøp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)