søndag 1. juli 2018

Mine rabatter og bonuser 1. halvår 2018

Det finnes mange bonusprogram og rabattordninger. Jeg er medlem av Coop, Trumf og KickBack. Jeg har også kredittkort som gir bonuser. Jeg tjener litt på disse ordningene. Jeg holder oversikt løpende. Nå er første halvår gått og jeg synes det er passende å gjøre opp status.

Oversikt over utbetalinger hittil i år:

Coop kr 206,50
Trumf kr 388,12
Flexi Visa kr 38,08
Ikano Visa kr 84,00
Totalt kr 716,70

Dette er ikke det man blir rik av, men greit å ta med seg. De som har et høyere forbruk vil spare enda mer. Med unntak av utbetalingen fra Coop er alt dette tjent ved bruk av kredittkort. Jeg kunne ha tjent noe trumfpoeng også ved å bruke bankkort i de butikkene som er tilknyttet Trumf. Uansett så er mesteparten tjent på kredittkort. Det er seks kredittkort jeg bruker til varekjøp. De betales ned fullt ut slik at det ikke påløper renter eller gebyrer.

Coop betaler ut en gang i året. Jeg tar ut pengen så fort som mulig. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. Flexi Visa gir bonus som settes rett inn på kredittkortet. Ikano Visa trekker rabatten rett av regningen.

Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo som jeg betaler ned over tid. Jeg benytter meg derfor av alle rentefrie lån jeg kan få. Bonuser og rabatter er også ett lite bidrag.

Bonuser og rabatter hjelper, men det aller viktigste er å begrense forbruket og være prisbevisst.

Kutt forbruket
Hvorfor jeg bruker seks kredittkort.

fredag 29. juni 2018

Endring i CashPoints-opptjening på Norwegian-kort

Bank Norwegian endrer bonusopptjeningen fra 1. august.
Nye regler:
  • 1 % opptjening på varekjøp opp til kr 100.000 per kalenderår
  • 0,5 % opptjening på bruk over kr 100.000 per kalenderår
  • Ingen opptjening på kjøp hos andre flyselskaper
  • 4 % opptjening på LowFare-billetter hos Norwegian
  • 10 % opptjening på Flex-billetter hos Norwegian


Norwegian-kortet er fremdeles et bra kort for å kjøpe flybilletter hos Norwegian. På andre kjøp vil du sannsynligvis komme bedre ut med andre kredittkort som gir rabatter.

Er bonusfesten over?
365 direkte kutter bonusen

søndag 24. juni 2018

Regjeringen strammer inn på utlånspraksis

Finanstilsynet har tidligere kommet med nye og strengere retningslinjer for innvilgelse av forbrukslån og kredittkort. Selv om retningslinjene i stor grad blir etterfulgt av bankene mener regjeringen det er for mange banker som ikke gjør det. Finansdepartementet har derfor bedt finanstilsynet om å utarbeide forslag til en ny forskrift innen 1. september. jeg vil anta at det da skal på høring før en ny forskrift lages. Det hender at en forskrift trer i kraft med en gang, men det vanlige er at en gir aktørene noe tid. Jeg vil tippe at forskriften vil gjelde fra nyttår, muligens en eller to måneder før. Siden retningslinjene allerede er utarbeidet så kan det godt hende det vil gå raskt å få på plass selve forskriften.

Konsekvensen blir ganske enkelt at det blir enda vanskeligere å få mye usikret kreditt. Det vil bremse veksten i gjeldsøkningen og muligens også redusere den totale mengde forbruksgjeld. det er varslet rentehevninger fra september og videre fremover. Det kan skape utfordringer for de som har mye gjeld. det vil først og fremst ramme boliglån og eventuelt også andre lån. Renter på kredittkort påvirkes lite av renteendringer uansett vil en renteøkning gjøre at folk får mindre penger igjen til å håndtere den gjelden de har. Innstrammingene gjøres for å begrense gjelden og for å forebygge fremtidige problemer.

Jeg synes nok at innstrammingene treffer skjeft. Den skiller ikke på om lånet brukes til restskatt, nødvendige bilreparasjoner, tannlegeregning eller en luksusferie. Innstrammingen skiller bare mellom de som har egenkapital i boligen og de som ikke har.

Innstrammingen er usosial og bygger på den misforståelse at man hjelper folk med å nekte dem kreditt. En ting er å begrense folks mulighet til å finansiere et luksusforbruk de åpenbart ikke har råd til. men når begrensningene rammer mye videre enn det og i tillegg treffer usosialt bør det begrenses til kun å gjelde de innstramminger som er nødvendige.

Folk tar ikke skade av å bruke mer enn 5 år på å betale ned gjelden, spesielt hvis en har en trygg jobb og lenge igjen til pensjonsalder. et rigid tak på hvor mye en kan låne vil også være unødvendig. noen bruker betydelig mindre penger enn andre. de fleste vil også kunne stramme inn forbruke litt ekstra i en kortere periode. dette må bankene kunne ta hensyn til.

Ved inkassosaker vil man ofte kunne forhandle seg frem til en avbetalingsordning. slike avtaler vi i noen tilfeller innebære at deler avgjelden strykes og at renten settes ned, mens i andre tilfeller er det bare snakk om å betale ned over tid med vanlige renter og avdrag. Men da har man fått betalingsanmerkninger, mange purringer, mye gebyrer og mye stress. Det burde være mulig å få et lån før det bli inkassosak uten å bli møt med et rigid regelverk.

Dersom du er i stand til å betale ordinære renter og avdrag til et inkassofirma er du også i stand til å betjene et banklån. Banken bør derfor kunne gi lån til de med betalingsevne selv om de ikke oppfyller et sett med strenge krav.

Forskriften vil gjelde innvilgelse av usikrede lån og kreditter. Den vil ikke ha noen effekt på avbetalingsavtaler med den man skylder penger eller med et inkassofirma. bankene burde kunne få det samme unntak slik at det blir konkurranse og at en unngår unødvendige inkassosaker.

søndag 17. juni 2018

En enkel nedbetalingsplan

Etter mange år med å betjene forbruksgjeld har jeg nå kun to kort igjen med en saldo på i overkant av 140.000 kr. Jeg har også seks kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut når jeg får regningen.

Nå er jeg egentlig i gang med det jeg kaller siste runde. Jeg har lagt en planen. Den er ikke spesielt original, men veldig enkel.

Det viktigste er at jeg bruker mindre enn det jeg tjener. Uten det så går det ikke. Klarer du å bruke mindre enn det du tjener går resten av seg selv. Alle andre teknikker er bare et supplement som kan få det til å gå raskere.

Jeg betaler inn minstebeløpet på kredittkortet i Sbanken. Så fører jeg penger tilbake til bankkontoen. Jeg lar det stå igjen nok på kredittkortet til å dekke rentene. Når det er gjort betaler jeg så mye jeg kan på Cresco Gold. Dette gjør at all reduksjon av gjeld skjer på det dyreste kredittkortet. Det jeg får av ekstra penger inn på kontoen i juni og desember går også til nedbetaling. Kjøpeutbytte fra Coop går også til å betale gjeld. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. De går også til å betale gjeld.

Jeg har en realistisk og kanskje litt lite ambisiøs plan der kortene er nedbetalt innen 31.12.2021. Det er langt frem og jeg kommer derfor til å måtte gjøre en innsats for å få det til å gå raskere. Jeg blir litt lei etter å ha holdt på såpass lenge. Det å presse forbruket enda lenger ned er lettere sagt enn gjort. Det hender at jeg i perioder klarer å presse ned forbruket med noen få tusen kroner i måneden. Men det å holde det der over tid er hardt. Tempoet vil derfor variere. Nå er gjelden så lav at den er håndterbar og jeg ser lys i enden av tunellen.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

fredag 15. juni 2018

Kredittkort uten øvre grense

Det finnes flere kredittkort som ikke har noen fastsatt kredittgrense. Diners Club og American Express er de mest kjente. Eurocard er et annet ett. Firmakort vil også ofte fungere på den måten. Det kan høres fint ut at det ikke er noen kredittgrense. Problemet er bare at kortene har en grense. Du kan ikke handle ubegrenset. For å unngå misbruk og forhindre at regningen blir for stor legger de inn sperrer. Disse grensene fastsettes skjønnsmessig av kortselskapet på grunnlag av hvordan du har brukt kortet tidligere. Problemet er at du ikke vet på forhånd hvilke begrensninger de har lagt inn. Du kan derfor ikke være helt sikker på at en transaksjon går igjennom. En måte de gjør det på er å se på forbruket de siste 18 månedene, velge den måneden med mest forbruk og setter et tak på 1,5 ganger det månedsbeløpet. Skal du gjøre uvanligstore kjøp blir du oppfordret til å gi beskjed på forhånd.

Den viktigste begrensningen er at hele saldoen må betales ved forfall ellers sperres kortet. Normalt kan du søke om en kredittreserve til å betale regningen. Du kan fortsatt bruke kortet uten noen fastsatt grense. Dersom regningen blir så stor at tilgjengelig kredittreserve ikke er nok, må du betale deler av regningen på annen måte.

I markedsføring gis det ofte inntrykk av at du kan bruke kortet ubegrenset. Det er feil. Ofte brukes formuleringen "Kortet har i utgangspunktet ingen øvre grense." Det betyr bare at hvis forbruket ikke avviker for mye fra tidligere så går det greit.

Får du et slikt kredittkort uten årsavgift er det helt greit å bruke. Dersom kortet har en høy årsavgift må du vurdere om fordeler som forsikringer og bonuspoeng er verdt det. Du må nok ha et veldig høyt forbruk for at slike fordeler skal veie opp.

De fleste vil klare seg helt fint med et vanlig kredittkort.

søndag 10. juni 2018

Er bonusfesten over?

Mange har brukt betalingstjenester som Payr, Vipps, mCash og MobilePay for å få rabatter på kredittkort. Det blir stadig vanskeligere. Et økende antall kredittkort vil ikke gi bonuser ved bruk av slike betalingstjenester. Noen kredittkort definerer det som kontantuttak mens andre setter lave beløpsgrenser. I tillegg er det beløpsgrenser i betalingstjenesten. Går du over den vil du enten bli belastet gebyr eller ikke få brukt tjenesten.

Du bør sjekke nøye reglene for ditt kredittkort. Les reglene for bonusopptjening og sjekk ut "Spørsmål og svar"

Bank Norwegian sier at "Betaling av regninger eller overføring av penger gir ikke CashPoints. Det har vært mulig å tjene CashPoints på enkelte tjenester som i praksis er overføring av penger, som for eksempel Vipps. Dette er ikke mulig lenger."

Ya bank opplyser at "Rabatten gjelder ikke ved bruk av MobilePay, Vipps, mCASH, iZettle, Payex og lignende". Dette gjelder også YX Visa.

Det er en klar trend om å avskaffe bonuser ved bruk av slike tjenester. Det kan nok fremdeles være noen kort som gir bonus i enkelte slike Apper, men det er usikkert hvor lenge det vil fortsette.

Ya bank har fjernet bonus på dagligvarer. I år reduserte de den månedlige grense slik at det bare er kjøp inntil 5000 kr pr måned som gir bonus. Det samme gjelder YX Visa. 365 direkte har tidligere kuttet i sine rabatter.

Det kan se ut som vi må forberede oss på mindre gunstige bonusordninger på kredittkort. Noe av dette kan muligens være en konsekvens av et EØS-direktiv som kutter gebyrene brukerstedene betaler. Så er det muligens et politisk press for å få vekk slike rabatter. Forbrukermyndighetene har sågar foreslått og forby slike rabatter.

søndag 3. juni 2018

Slik fikk jeg 150.000 i kredittkortgjeld

Høsten 2010 hadde jeg et høyt forbruk. Det roet seg ned litt ut over vinteren. Så ble det redusert ytterligere utover våren og høsten 2011.

Våren 2011 var gjelden oppe i hele 1.084.000. Det besto av 300.000 til Nordnet, 150.000 i studielån og resten var forbruksgjeld og kredittkort. Fra og med 2012 har jeg jobbet hardt med å få opp nettoformuen. I juni 2017 kom jeg helt opp til null.

Jeg fikk avslag på å øke kredittgrensen hos Nordnet våren 2011 og valgte derfor å selge investeringene. Verdien av investeringene var 600.000. Siden de var belånt med 300.000 fikk jeg bare ut 300.000. Det ble brukt til å redusere forbruksgjelden. Forbrukslånene ble innfridd og kredittkortgjelden redusert.

Tidlig i 2011 justere jeg ned skattetrekket for å ta høyde for det høye gjelden. Da jeg solgte investeringene og betalte ned på gjelden lot jeg skattetrekket være uendret. Jeg fikk restskatt på 57000 i 2012. Det er det billigste lånet jeg har hatt.

Når renter på kredittkortene og alle utgifter var betalt var det så vidt litt igjen til å redusere kredittkortgjelden. Det gikk veldig sakte. Jeg måtte flytte penger mellom kort, ta ut i minibank og betale regninger kontant på postkontoret.

Jeg visste at så lenge jeg kunne betale alt forbruk, studielånet, andre regning, renter på kredittkort og likevel ha litt igjen ville det gå rette veien. Likviditeten var dårlig. Penger ble flyttet rundt delvis av hensyn til likviditet, men også for å presse rentene ned ved å utnytte de "billigste" kortene maksimalt.

Jeg hadde så vidt begynt med blogging i 2010 og ble mer aktiv for å få inn noe inntekter. Det ble lite inntekter. Jeg bestemte at det lille jeg tjente skulle spares. De ble plassert i fond hos Nordnet. Jeg belånte fondene for å få ut noe penger til å redusere kredittkortgjelden.

Mens jeg betalte ned på gjelden fortsatte jeg å spare i IPS. Jeg satte inn feriepengene hvert år.

Jeg så at investeringene i fond gav en høyere avkastning enn rentene på kredittkortene. Fondene var belånt med i overkant av 70 %. Renten hos Nordnet var betydelig lavere enn renten på kredittkortene. Egenkapitalen kunne vært brukt til å redusere kredittkortgjelden, men avkastningen hos Nordnet var mye høyere. Når fond blir giret er det forholdsvis lett å få en svær høy avkastning. Det var så lite penger investert at det ikke var noe spesielt høy risiko.

Høsten 2012 investerte jeg gradvis litt mer i fond som ble giret. Jeg var påpasselig med å holde gjelden på et nivå som var håndterlig.

Så bestemte jeg meg for å trå til å utnytte kredittgrensen hos Nordnet fullt ut. Høsten 2013 tok jeg ut penger fra kredittkort for å få nok egenkapital.

teknikken jeg brukte var enkelt. Steg verdiene slik at jeg hadde mer egenkapital enn nødvendig for å utnytte kredittgrensa solgte jeg meg ned og reduserte kredittkortgjelden. Jeg hadde noe sikkerhets margin i tilfelle kursfall, men forsøkte å holde den på et minimum. begynte kursene å falle ventet jeg i det lengste med å sette inn penge. når det ble nødvendig for å unngå tvangssalg føre jeg penger tilbake fra kredittkort som så ble brukt til å kjøpe fond. Dette var stressende og i perioder økte gjelden skremmende mye. Men jeg fikk svært god avkastning. Det hjalp at Nordnet økte belåningsgradene og kuttet renten. Nettoformuen økte og jeg fikk også ut penger til å redusere kredittkortgjelden.

Det kommer stadige innstramminger i forhold til forbruksgjeld. Det er nye regler i forhold til fakturering og markedsføring, nye retningslinjer om forbrukslån og rammekreditt og det kommer også et gjeldsregister. Det skal mye til for at bankene kan kutte i kredittgrenser på kredittkort, men i noen tilfeller er det faktisk lov. Det gjelder spesielt hvis banken mener det er for høy risiko. De politiske signaler er klare på at det skal strammes inn. min investeringsstrategi krever at jeg har tilgang til mye kreditt, spesielt ved et børskrakk. Det vil være uheldig å måtte selge på bunn bare fordi jeg ikke har tilgang til kreditten jeg trenger for å holde det gående.

Det er ikke spesielt stor risiko for at det skal bli et problem, men økonomien var blitt så mye bedre at jeg ikke hadde det behovet for disse høye inntektene.

Våren 2017 solgte jeg ut det jeg hadde av fond og betalte ned på gjelden. Det eneste jeg lot være igjen var fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt, men det er et så lite beløp at det ikke er noe problem. Jeg stoppet også sparingen i IPS. Jeg har fortsatt med å betale ned på kredittkortene. Jeg har kort jeg bruker til kjøp og betaler fullt ut når regningen kommer. Jeg har bare to kort igjen med rentebærende saldo på i underkant av 150.000 kr.