tirsdag 22. oktober 2019

Supertilbud med DNB Mastercard

Torsdag 24. oktober til lørdag 26. oktober gir DNB Mastercard 20-30 % rabatt i en rekke butikker som eksempelvis Power, Home and Cottage 25 % rabatt Tilbords, Lampehuset og en rekke andre. Det finnes noen unntak fra rabattene. Det er derfor viktig å lese vilkårene nøye. Rabatten gjelder ikke for transaksjoner via Curve.

Jeg har omtalt DNB Mastercard tidligere.

Selv om jeg mener at en generelt ikke bør skaffe seg et kredittkort bare for å få en prosent eller to i bonus, så er disse rabattene så høye at der bør vurderes.

Les mer om faren ved kredittkort.

tirsdag 15. oktober 2019

Faren med kredittkort

Vi hører stadig vekk om de som pådrar seg mye kredittkortgjeld og får alvorlige problemer. De fleste vil ikke oppleve det. Mange mener også at kredittkort kan gi økonomisk gevinst i form av bonuser og rabatter hvis du bruker kredittkortet riktig. Dette er personer som mener de har stålkontroll på forbruket og betaler ned kredittkortet fullt ut hver måned.

Siden de fleste ikke havner i luksusfella vil de ikke se den virkelige faren med kredittkort. Faren med et kredittkort er for de fleste ikke det å pådra seg mye gjeld. Den største faren med kredittkort ligger i økt forbruk.

Skal du bygge formue må du ha en størst mulig forskjell mellom det du tjener og det du bruker. Det er veldig enkelt. Tjener du 30.000 i måned og bruker 27.000 i måneden ligger du bedre an enn om du tjener 30.000 i måneden og bruker 28.000.

Du kan sitte der og være stolt over at du betaler kredittkortregningen fullt ut hver måned og at formuen din øker fordi du bruker mindre enn du tjener. Du kan også skryte av at du får 100 kr i måneden i bonuser. Men hvis kredittkortet gjør at forbruket ditt blir 1000 kr høyere enn det eller ville vært kommer du dårligere ut.

Undersøkelser viser at de som handler kontant bruker mindre enn de som betaler med kort. De finnes de som hevder de har stålkontroll på forbruket. Men hvordan kan de vite at forbruke ikke ville vært lavere om de betalte kontant. Et helt annet spørsmål er hvor lenge vil de klare denne stålkontrollen. I løpet av måneder, år og tiår er det stor sannsynlighet for at dette glipper.

Går du inn i en butikk med bare 1000 kr i kontanter og ser noe til 1200 kr får du ikke kjøpt det.  Du må da hjem å hente kort eller gå i en minibank for å ta ut penger. Denne forsinkelsen vil i en del tilfeller hindre impuls kjøp. Det er temmelig åpenbart at de fleste som har kredittkort vil oppleve flere slike tilfeller.

Et helt annet poeng er at det å betale kontant er mer merkbart. Det er en litt mer omstendelig og fysisk betalingsform der du lettere ser at pengene forsvinner.

Kredittkort har sin funksjon

Du har bedre rettigheter med kredittkort enn om du bruker bankkort. I Norge er forbrukere godt beskyttet så her er dette mindre viktig.

Handler du på nett eller reiser du utenlands er kredittkort fornuftig. Går flyselskapet konkurs får du pengene igjen fra banken om du betalte med kredittkort.

Har du betalt med vanlig debetkort har du ingen lovfestet rett til refusjon fra banken om brukerstedet ikke kan eller vil levere som avtalt.

I noen tilfeller kan du få gode rabatter gjerne 10-20 %. Brukes kortet kun til større planlagte kjøp kan dette veie opp for ulempene.

De som reiser mye i jobbsammenheng vil kunne finne kredittkort som har gode bonusordninger på fly og hotell.

Brukes kortet kun på tjenestereiser som refunderes av arbeidsgiver så får en fordelene med kredittkort uten noen av ulempene.

For de som uansett skal ha kredittkort vil det åpenbart være lurt å finne de kredittkortet som har de beste betingelsene.

Noen fordeler er helt bagatellmessige

Med kredittkort får du en rentefri betalingsutsettelse. Det er bra, men det betyr lite.

Når lønna kommer inn på kontoen kan du ta de pengene du normalt setter av til varekjøp og sette de inn på en sparekonto. Så kan du bruke kredittkort til kjøp som du betaler ned på neste lønningsdag og fortsette å bruke kredittkortet. Da trenger du ikke røre de pengene du har på sparekontoen og forbruket blir finansiert med et rentefritt lån.

Dette høres fint ut. Men det blir lite penger av det. Hvis du har 10.000 kr på en sparekonto får du i bestefall 200 kr i renter før skatt. De fleste banker gir lavere rente. De med et lavt forbruk vil tjene mye mindre.

Legger du alt forbruket over på et kredittkort øker faren for overforbruk. Dersom det skjer en eller flere ganger så taper du selv om du betaler ned regningen fullt ut hver måned og får et rentefritt lån.

Noen kort gir noen få prosent rabatt på alt i en bestemt kategori eller en enda lavere sats på alle kjøp. Ofte har slike kort en lav årlig eller månedlig grense for bonusopptjening. Bruker du et slikt kort mye øker igjen faren for et høyere forbruk og du taper penger. Jeg anbefaler ikke at du skaffer deg et kredittkort bare for å få slike fordeler.

Begrens kredittkortbruken til bare kjøp på internett, ved reiser og store planlagte kjøp. Utgifter du får refundert av arbeidsgiver kan også betales med kredittkort. Kredittkort kan også brukes i kriser hvis andre reserver er tomme. Rentefri kreditt og små rabatter er bare en bonus.

Næringsdrivende må uansett føre regnskap og holde nye oversikt over utgifter. Da bør det gå greit å bruke kredittkort til slike utgifter.

Min bruk av kredittkort

Det har variert litt over tid hvordan jeg bruker kredittkort. Nå har jeg to kredittkort med rentebærende saldo. Jeg betaler bare minstebeløpet på det ene og så mye jeg kan på det andre. Renten på disse kortene er så høy at jeg velger å ta i mot alle rentefrie lån og rabatter. Jeg har derfor noen kort jeg bruker til varekjøp som betales ned fullt ut ved forfall. Rabatter og bonuser tar jeg ut så fort det er mulig.

Hver måned setter jeg opp et regne ark der jeg bestemmer hvilke dager jeg skal handle, hvor mye som skal brukes på hver enkelt dag og hvilke kort som skal belastes. når jeg har handlet så legger jeg inn hva jeg faktisk brukte. Da vet jeg på forhånd hvor stor kredittkortregningene blir. dette gjør at jeg kontinuerlig ser hvor mye jeg bruker og om jeg bruker for mye. Dette er tidkrevende, men gjøres for å holde forbruket nede. Jeg kommer til å fortsette med dette til de rentebærende kredittkortene er nedbetalt i juni neste år. Da kommer jeg sannsynligvis til å bruke bankkortet til det meste.

Bankkort eller kontanter

Det blir stadig vanskeligere å bruke kontanter. Stadig flere banker har ikke kontanter. Antall minibanker blir redusert. Noen butikker har kasser der du må skanne varene selv og betale med kort. I enkelte butikker vil noen av de betjente kassene bare ta kort. Du må velge om du vil betale med kontanter og leve med disse problemene eller bruke bankkort. Med et bankkort vil bruke bli begrenset av det du har på kontoen. Det er ikke det samme som å handle kontant, men vil  kunne begrense forbruket noe. Det kan være lurt å ha en konto for regninger og en separat konto med kort til daglige kjøp.

lørdag 28. september 2019

Trenger vi Curve?

Curve kort er en tjeneste som du knytter til ande kredittkort. Fordelen med Curve er at du kan bruke kortet og i ettertid bestemme hvilket av de tilknyttede kredittkortene som skal belastet. Dette gjør at du kan utnytte bonuser på andre kort maksimalt og likevel bare bruke et kort.

Jeg har litt problemer med å se fordelen. Du må laste ned en app og så bestille Curve. du må så linke andre kredittkort til Curve. Når du bruker Curv må du så gå inn i appen og velge hvilket kredittkort som skal belastes. I butikk mener jeg det ville vært like enkelt å trekke frem riktig kort og belaste det direkte. Ved handel på nett kan jeg se at dette er en fordel, da du slipper å legge inn flere kort på forskjellige nettsider.

En liten fordel er at du kan foreta kjøp og uttak i utenlandsk valuta uten valutapåslag Men det gjelder bare på hverdager og det er svært lave beløpsgrenser. Fritak for valutapåslag gjelder bare for kontantuttak inntil 200 pund i måneden og inntil 500 pund for varekjøp. Det har dermed en svært begrenset verdi.

En viktig ulempe er at enkelte kredittkort ikke gir rabatter for transaksjoner gjennom Curve. DNB Mastercard har Supertilbud 13 ganger i året der du får 20-30 % rabatt i en rekke forretninger. De rabattene får du ikke hvis du bruker Curve. Du må derfor lese betingelsene på dine andre kredittkort nøye og bare bruke Curve der det er fordelaktig.

Det kan være fordeler med Curve jeg ikke ser, men det fortoner seg for meg som mye styr for liten gevinst.

torsdag 5. september 2019

Jeg girer opp nedbetalingen

Jeg holder på med en aggressiv nedbetaling av kredittkortgjeld og regner med å bli ferdig neste sommer. Jeg har nå funnet ut at Sbanken lar deg betale regninger direkte fra kredittkortet. Tidligere var ikke det mulig. Du måtte flytte penger manuelt fra kredittkortet til vanlig bankkonto først. Det var heller ikke mulig å legge inn forfallsdato frem i tid.

Nå har jeg oppdaget at det er mulig. Det forandrer mye. Det går noe tid fra lønna kommer inn på kontoen til regningene må betales. De pengene kan jeg nå sette inn på kortet og sparer renter. Det betyr også at saldoen ved slutten av måneden blir så lav at jeg kan betale hele fakturaen ved forfall. Fakturaen fra og med september vil bli betalt fullt ut automatisk.

Det er uansett et viktig skritt på veien mot å betale ned kortet.

søndag 7. juli 2019

Alt må tilpasses den enkelte

Jeg har klare meninger om hvordan gjelden generelt skal håndteres. Men alle må tilpasse rådene til egen situasjon og egne preferanser.

Når det gjelder nedbetaling av gjeld mener jeg at det som oftest er best å betale ned den dyreste gjelden først.

Dave Ramsey mener at du skal angripe den minste gjeldsposten først. Han mener likevel at du skal ta forbruksgjelden først, før du går løs på studielån og boliglån. Han ser dermed ikke helt bort i fra rentekostnadene når han gir råd.

Du må velge det som passer. Har du så mye gjeld at du må forhandle med kreditorer så er det en fordel å ha færre kreditorer å forhandle med. Da kan det være lurt å betale de minste postene først.

Jeg har selv gått løs på den dyreste gjelden først, men gjort unntak. Jeg hadde noen få kredittkort med lav saldo og lav kredittgrense. Renten på disse kortene var 1-2 % lavere enn på de andre. Normalt skulle jeg da ha betalt bare minstebeløpet på disse kortene og så flytte penger ut av disse kortene for å makse dem ut. Da ville jeg kunne betale ekstra mye på kort med litt høyere rente. Det valgte jeg å ikke gjøre. Kortene tilbydde ikke regningsbetaling. Det å ta ut penger i minibank for å betale ned på andre kort ble for dyrt. Jeg kunne ha makset dem ut ved å bruke kortene til varekjøp for å frigjøre midler til andre kort. Det ville bli unødvendig stress å finregne på dette hver gang jeg handlet i butikken. Det var også små beløp så det ville bli uforholdsmessig mye arbeid. Jeg kunne bare betalt minstebeløpet og latt det bli med det, men da ville jeg i lang tid få flere ekstra regninger å betale.

Jeg valgte derfor å avvike fra min opprinnelige plan og bare betale dem ned. Det tok et par måneder på hvert av kortene.

Det var ikke mye jeg tapte på dette. Det var lite gjeld og liten forskjell i renten. Når de ble ryddet bort ble økonomien min litt enklere. Da fortsatte jeg med min opprinnelige plan.

Dette er et eksempel på at det går an å skifte taktikk underveis. Det viktigste er å bruke mindre enn du tjener og betale ned et kort av gangen.

Dette gjelder i forhold til alt av personlig økonomi. Så lenge du fokuserer på det viktigste er detaljene mindre viktige. Det går fint å skifte taktikk underveis. Det går også fint om du varierer tempo. Får du ekstra store regninger blir det mindre igjen til å betale gjeld. Det er helt naturlig og ingen grunn til å gi opp eller la forbruket skeie ut. Har du ekstra høye inntekter en måned betaler du inn ekstra på gjelden. Det er fornuftig selv om du vet at du ikke kan holde på samme nivå neste måned. Det er ingen grunn til å holde igjen på betaling av gjeld.

En av de tingene en må vurderer er hvor viktig er det med best mulig resultat opp mot å gjøre det enkelt. Der handler det om å finne rett balanse. Hva som er riktig balanse vil variere. Trenger du desperat penger med en gang må du kanskje fokusere mer på å få best mulig resultat. Andre kan fokusere mer på å forenkle.

På bloggen Afford Anything er dette godt beskrevet. Hovedpoenget er at du har begrenset mentalkapasitet. Du kan derfor tape stort på å bruke all energien på små ubetydelige fordeler.

Da er vi tilbake til det som er mitt poeng. Du må fokusere først på det viktigste, så kan du gjerne gjøre noen tilpassinger underveis.

Fokuser på det viktigste
Bli kvitt kredittkortgjeld

fredag 5. juli 2019

Refinansiering kan være en del av løsningen

For de som sliter med mye forbruksgjeld er det lett å lete etter en enkel løsning. Problemet er bare at det ikke finnes.

Forbruket må ned

Bruker du for mye penger må forbruket ned. Det er ingen annen løsning. Du må få en oversikt over hva du bruker penger på og bestemme deg for hvor du vil kutte.

Det kan høres ut som mye jobb, men det kan gjøres enkelt. Dersom du vet at det er en kategori der du bruker for mye penger kan du begynne å kutte der.

Regningene er det forholdsvis lett å få oversikt over. Når det gjelder forbruket så trenger du ikke spore hver krone hele tiden. Du kommer langt hvis du en måned sjekker kontoutskriften og kredittkortregningen.

Kontroll på forbruket er helt nødvendig. Bruker du for mye penger så vil det å flytte gjelden ha liten effekt.

Få oversikt over gjelden

Det neste er å få oversikt over gjelden. Du må vite hvem du skylder penger, hvor mye, rentekostnadene og hvor mye du må betale hver måned.

Dette trenger du å vite for å kunne angripe gjelden. Generelt er det lurt å gå løs på den dyreste gjelden først. Et annet spørsmål som dukker opp er om du bør refinansiere gjeld.

Refinansiering kan hjelpe

Refinansiering kan redusere kostnadene. Det kan også være enklere med bare et lån å betale.
Det er mange som tilbyr å refinansiere forbruksgjeld. Renten på slike lån er høy. Ofte har de etableringsgebyr og fakturagebyr.

De lokker gjerne med en lav rente. Problemet er bare at renten fastsettes individuelt. Bare de beste søkere og gjerne dem som tar opp store lån får den laveste renten.

Alt dette gjør at slike lån som oftest passer best for de som har mye forbruksgjeld.

Har du under 100.000 kr i forbruksgjeld bør du vurdere å bare betale det ned. Dersom du vil refinansiere bør du vurdere å samle det på et billig kredittkort eller finne et refinansieringslån uten etableringsgebyr og månedsgebyr.

Selv har jeg valgt å ikke refinansiere. Det skyldes at kredittkortene jeg har er blandt de kort med lavest rente og at gjelden uansett blir nedbetalt til neste sommer.

Har du betalingsanmerkninger så vil usikrede refinansieringslån normalt være uaktuelt. Det finnes noen banker som spesialiserer seg på å låne til de med betalingsanmerkninger. De bankene krever normalt egenkapital i bolig eller kausjonist. Har du så mye gjeld at du uansett ikke klarer å betjene den vil refinansiering ikke hjelpe, da må du forhandle med kreditorer og eventuelt inn på en offentlig gjeldsordning.

Typiske feil ved refinansiering
Hva du trenger ved søknad om forbrukslån.
Viktig før du refinansierer.

torsdag 4. juli 2019

Sjekk gjelden din

Nå er gjeldsregisteret etablert. Det er fremdeles mange banker som ikke rapporterer inn, men du vil likevel kunne få en oversikt over noe av gjelden. DNB, Santander, Bank Norwegian og Sparebank1 kredittkort AS er noen av bankene som rapporterer.

Bankene hadde frist til 30. juni med å rapportere. Siden fristen nå er ute går jeg ut i fra at antall banker øker raskt.

Du kan logge deg inn med BankID hos Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon.