Lån du bør styre unna

 Ya bank og Instabank tilbyr lån med sikkerhet i bolig som du kan få i tillegg til eksisterende boliglån.

Det kan virke greit å ta opp et lån med sikkerhet i boligen for å refinansiere dyr forbruksgjeld. Problemet er bare at disse lånene er veldig dyre.

Ya bank

Ya bankt tilbyr nominell rente 5,99-10,99 %. Etableringsgebyret er 4 % maksimalt 50.000. Det er også et termingebyr på 50 kr. Velger du bort avtalegiro kommer det et ekstrafakturagebyr på 35 kr. I tillegg kommer tinglysningsgebyr på 40 kr for borettsandel og 540 for selveier.

Instabank

Instabank tar en nominell rente på 5,99 % til 9,99 %. De tar et skyhøyt etableringsgebyr på 1-3,75 %, minimum 5000 kr. I tillegg kommer 50 kr i månedsgebyr. På toppen av dette må du betale tinglysningsgebyr på 540 kr for selveier og 440 kr for borettsandel.

Renten på slike lån er betydelig lavere enn på forbrukslån. Du kan også velge lang nedbetalingstid på inntil 30 år. Det kan derfor være fristende å ta opp et slikt lån for å refinansiere dyr forbruksgjeld. Ikke gjør det.

Disse lånene følger de samme reglene som andre boliglån. Gjelden totalt på boligen kan ikke være mer enn 85 % av verdien. Total gjeld kan heller ikke overstige 5 ganger årsinntekten. Din eksisterende gjeld må ligge under disse grensene for at du skal få lånt noe. Da bør du heller låne opp på det boliglånet du har. Da får du en lavere rente og slipper skyhøye etableringsgebyrer. Sier banken nei kan et alternativ være å flytte boliglånet til en annen bank som vil låne deg mer penger. En annen mulighet er å få avdragsfrihet på boliglånet for å betale ned ekstra på annen gjeld.

Forbruksgjeld bør uansett betales ned fort. Dersom du refinansierer det med et slikt lån og betaler det ned fort blir den effektive rente høy. De skyhøye etableringskostnadene og andre gebyrer utgjør mye på et lån som betales ned raskt. Får du i tillegg et høy rente på 10-11 % så blir det fort veldig dyrt.

Jeg skal ikke utelukke at det kan finnes spesielle tilfeller det slike lån er bedre enn alternativene. Men de aller fleste vil finne bedre alternativer enn dette.

Alternativer til kredittkort

Et kredittkort tjener hovedsakelig tre formål. Kortet kan brukes som betalingsmetode, gir mulighet for å låne penger og gir tilgang til rabatter.

Betalingsmiddel

Et bankkort med VISA fungerer like bra når du skal betale. Ved misbruk har du de samme rettigheter som ved bruk av kredittkort.

Dersom transaksjonen går gjennom Visa eller Mastercard har de refusjonsordninger som gjelder uavhengig om kortet er et debetkort eller kredittkort.

Brukerstedet vil uansett være ansvarlig hvis de ikke leverer som avtalt.

Behov for lån

Dersom formålet er å låne penger finnes det noen alternativer. Du kan ta opp et forbrukslån. Du får ingen rentefrie dager, men renten vil normalt være lavere en på kredittkort. Slike lån har ofte etableringsgebyr og månedsgebyr. Det kan likevel bli billigere hvi du trenger et større beløp som skal betales ned over tid.

Et annen alternativ er å ganske enkelt spare opp penger.

Dersom du trenger en reserve liggende mens du sparer opp penger kan en løsning være en kreditt på lønnskontoen. I noen tilfeller er dette helt gratis så lenge du ikke bruker av kreditten. Du får ingen rentefrie dager. Men renten er gjerne litt lavere enn på kredittkort. En fordel er at alle innbetalinger til lønnskontoen automatisk reduserer gjelden. Alle avtalegiroer og faste oppdrag går som normalt.

I noen tilfeller kan du foreta et kjøp og få en regning du betaler senere.

Bonuser og rabatter

Det finnes rabattordninger som ikke forutsetter bruk av kredittkort. Dette gjelder Trumf, Coop og SAS Eurobonus. Du trenger derfor ikke kredittkort for å få slike rabatter.

En god helårs reiseforsikring vil ofte være bedre enn den som følger med kredittkortet. En fordel er at en slik forsikring gjelder uavhengig av hvordan du betalte for reisen. Det koster noen hundrelapper i året.

Selv om det finnes gode alternativer til kredittkort kan det likevel være noe tilfeller der du ønsker kredittkort.

Hvor kan du betale med kredittkort?

De internasjonale systemene som VISA og Mastercard kan benyttes i stort sett alle butikker og ved kjøp i nettbutikker.

Det er fremdeles noen steder de ikke kan brukes. Vanlige regninger du får tilsendt kan normalt ikke betales med slike kort. Det er to måter å komme rundt dette på.

Mange kredittkort tilbyr regningsbetaling. Det betyr at du kan sende penger fra kredittkortet på samme måten du betaler regninger fra bankkontoen. Du får normalt ingen rentefrie dag. Noen kort tar også gebyr. Det kan fort bli veldig dyrt.

Hvis du har rentebærende gjeld på et slikt kort kan du sette inn penger du trenger til regninger senere. Da betaler du regningen direkte fra kortet. Du sparer noe renter på dette. Det å ha penger på på en lønnskonto samtidig som du har rentebærende saldo er dumt.

Du kan også betale regninger ved hjelp av tredjepartsløsninger som f.eks Payr. Kredittkortene vil ofte behandle slike transaksjoner som varekjøp slik at du får rentefri kreditt. Noen kredittkort har beløpsgrenser eller behandler dette som kontantuttak. Bonuser og rabattordninger som enkelte kredittkort har vil ofte ikke gjelde. Du bør også sjekke om løsningen du bruker har gebyrer eller beløpsgrenser.

Offentlige kontorer vil ofte ikke godta internasjonale kort. Dette vil typisk gjelde politiet, biltilsynet og innen for helsetjenesten.

Det er svært få kredittkort som har BankAxept logoen. Vil du ha et gebyrfritt kredittkort med BaankAxept og VISA er et kredittkort fra Ya bank eneste mulighet.

Forskjellen på VISA og BankAxept

De fleste som har et bankkort vil se at kortet har både BankAxept og Visa. I vanlig bruk vil vi ikke tenke mye over forskjellen. Men de fungerer svært ulikt.

Bank Axept

Bank Axept er et norsk system. Alle minibanker og alle betalingsterminaler i Norge er knyttet opp mot BankAxept.

Når kortet brukes blir det sendt en forespørsel til bankens server. Der blir det sjekket at kortet er gyldig og beløpet blir reservert på kontoen. Den endelige belastningen foretas nonen timer senere eller neste virkedag.

Når reservasjonen er foretatt sendes en bekreftelse til brukerstedet. Først når da har kortet endelig blitt akseptert.

'I noen tilfeller blir transaksjonen avvist. Kortet vil bli avvist om det er meldt stjålet eller mangler dekning. Kortet vil bli avvist om det er noen tekniske problemer på linjen eller med banken server. Dersom problemet oppstår etter at beløpet er reservert kan det ta fem virkedager før beløpet blir frigitt.

For å bruke BankAxept må du ha det fysiske kortet og du må ha koden. Dersom du har aktivert kontaktløsbetaling vil du normalt ikke bruke koden for beløp på 500 kr eller mindre.

Alle transaksjoner skjer i norske kroner. Det er ikke mulig å betale i annen valuta.

VISA

Visa er et internasjonalt betalingssystem. Det kan brukes over hele verden. Med Visa kan brukerstedet belaste kontoen bare ved å bruke de opplysninger som står på kortet. Visa krever heller ikke dekningskontroll eller at banken godkjenner transaksjonen. Enkelte brukersteder samler opp transaksjoner og sender det inn samlet. Det kan derfor i noen tilfeller ta tid før beløpet blir reservert. Når det er reservert så kan det ta inntil fem virkedager før kontoen er belastet. Visa har prosedyrer der brukere kan klage på transaksjoner. VISA skiller ikke på debetkort og kredittkort i forhold til refusjoner.

Mange brukersteder foretar dekningskontroll og krever at du bruker kode. som f.eks Bank ID.

Det er et EØS-direktiv som krever 2 faktor autentisering ved betaling på internett. Det reduserer faren for misbruk. Men dette gjelder bare innenfor EØS. Dette er noe som brukerstedene implementerer. Det er ikke noe VISA krever.

VISA krever ikke bruk av det fysiske kortet. Det er derfor lettere å misbruke kortet. Det kan også være vanskeligere å oppdage misbruk. Kortet kan ligge i din lommebok og likevel bli misbrukt av andre. Det kan også misbrukes av brukerstedet. Manglende dekning vil heller ikke alltid hindre misbruk.

Bruk av bankkort med VISA i praksis

Bruker du et bankkort med VISA i Norge i minibank eller betalingsterminal går dette normalt via BankAxept. Skulle det oppstå tekniske problemer går det over på reserveløsning. Da blir det belastet via VISA. Konsekvensen for deg er at det kan ta inntil fem virkedager før kontoen belastes. Det foretas heller ingen dekningskontroll slik at det er mulig å overtrekke kontoen.

For betaling på internett eller ved bruk i utlandet får du ikke brukt BankAxept og det må gå via VISA.

Ved bruk i utlandet kan du velge om du vil bli belastet i norske kroner eller i lokal valuta. Ved bruk av lokal valuta vil Visa regne om til norske kroner. Da kommer det et valutapåslag på 1,75-2 % avhengig av bank. Betaler du i norske kroner vil brukerstedet sette valutakursen. De legger på mye. Betal alltid i lokal Valuta.

I noen tilfeller belaster de kortet i norske kroner uten å spørre. Det hender også de gjør det selv om du ber om å betale i lokal valuta. I noen tilfeller lyver de og sier det ikke er mulig å belaste kortet i lokal valuta.

Det finnes også minibanker i utlandet som belaster kortet i  norskekroner så blir det vekslet om til lokal valuta som minibanken utbetaler. Det blir dyrt. De legger på mye. For å unngå dette må du i noen tilfeller ikke velge det minibanken anbefaler og eventuelt trykke på "cancel" for å få kortet behandlet på vanlig måte

Bruke kredittkort som debetkort

Noen hater årsavgiften på bankkort så mye at de heller vil bruke kredittkort. Det de gjør er å betale inn på kredittkortet slik at de har tilgode penger. Da kan de bruke egne penger og slipper å ta opp gjeld.

Det er noen problemer med dette

Enkelte kredittkort godtar ikke at du forhåndsbetaler. Da blir pengene returnert. Kredittkort vil normalt ikke betale renter. Det betyr at noe av det du sparer på å slippe årsavgift går bort i tapte renteinntekter.

Enkelte kredittkort tar gebyr for kontantuttak og regningsbetaling. De feste kredittkort har ikke BankAxept. Det er normalt ikke noe stort problem. Men det finnes enkelte brukersteder som bare tar BankAxept.

Kredittgrensen vil bli rapportert inn til gjeldsregisteret. Det kan begrense hvor mye du får lånt til andre formål.

Et mulig alternativ

Ya bank har et kredittkort med Visa og BankAxept. Det et et kort uten årsavgift. Det er heller ingen gebyrer ved kontantuttak eller regningsbetalinger. Dette er et kredittkort noen bruker istedenfor bankkort.

Du vil tape renter på det du har innestående. I tillegg vil kredittgrensen rapporteres til gjeldsregisteret. Utstedelse av kort forutsetter at du er kredittverdig.

Andre løsninger

Et alternativ kan være et bankkort fra Ya bank. Årsavgiften er 250 kr og valutapåslaget er 1,75 %. Dette er bedre en mange andre kort. Det er ingen transaksjonsgebyrer. Bankkontoen har gebyrfri nett bank og 0,4 % rente.

KLP og OBOS Bank gir bankkort uten årsabgift til enkelte kunder.

Bankkort uten årsavgift

Krav for å få bankkort med Visa

 Et bankkort vil bli belastet bankkontoen ved bruk. Det vil normalt bli avvist dersom det ikke er dekning. Dersom kortet er tilknyttet Visa eller Mastercard vil det i noen tilfeller kunne brukes uten dekningskontroll. I Norge er det veldig sjeldent. Det kan skje hvis en minibank eller terminal ikke er on-line.

I utlandet er det ikke uvanlig at små beløp blir belastet uten dekningskontroll. Du kan dermed komme til å overtrekke kontoen.

Selv om et bankkort med Visa ikke er et kredittkort er det mulig å ende opp med å skylde banken penger.

Banken foretar et kredittsjekk ved utstedelse av kortet. For å få kortet må du være minst 18 år. I tillegg kreves det normalt at du ikke har betalingsanmerkninger.

Noen banker stiller andre krav i tillegg. I noe tilfeller krever banken en saldo på 15.000 kr eller at du har en årsinntekt over et visst nivå.

For de som er under 18 år eller har betalingsanmerkninger vil mange banker tilby alternativ. Det det kan være bankkort med Visa Electron eller bankkort helt uten Visa. Slike kort foretar alltid dekningskontroll. Kontoen kan likevel bli overtrukket ved en teknisk svikt eller som følge av belastning av årsavgift eller andre gebyrer.

Voksne uten betalingsanmerkninger vil normalt få bankkort med Visa i de fleste banker. Dersom banken krever en saldo på 15.000 kr for å utstede kort er nok at pengene er på kontoen når kortet utstedes. i noen tilfeller må pengene være på kontoen når du søker om kort. Med vanlig lønnsinngang vil et slikt krav normalt ikke være noe problem.

Bankene vil normalt ta en årsavgift på 250-300 kr. KLP og OBOS Bank har unntak for årsavgiften for enkelte kunder.

Bankkort uten årsavgift

SAS Mastercard Premium

Detter et et kredittkort som gir SAS EuroBonus Ekstrapoeng

• 15 Ekstrapoeng/100 kroner på alle kjøp i norske kroner
• 20 Ekstrapoeng/100 kroner når du betaler i annen valuta
• 25 Ekstrapoeng/100 kroner når du kjøper flybilletter hos SAS

Nå har de et introduksjonstilbud der nye kunder får 10.000 Ekstrapoeng. Forutsetningen for velkomstbonusen er at du bruker kortet innen 30 dager.

Kortet gir 1000 statuspoeng hver måned kortet brukes.

Kortet har en årsavgift på 1855 kr. Første året betaler du kun 1495 kr.

Kortet har en nominell rente på 19,8 %. Selv om dette ikke er blant de høyeste rentene finner du lett kort med lavere rente.

Kontantuttak er dyrt. Gebyret er 4 % minst 40 kr. Valutapåslaget er høyt med 2 %. Du blir belastet et fakturagebyr på 35 kr hvis du ikke velger eFaktura.

Dette er egentlig er kredittkort som passer best for de som flyr med SAS. Du må reise veldig mye for at dette skal bli lønnsomt.

Du vil kunne oppleve begrensninger på kjøp biletter når du betaler med poeng. Gebyrer og avgifter på billettene fr du ikke betalt med poeng. Dette reduserer verdien av bonuspoengene.