lørdag 28. september 2019

Trenger vi Curve?

Curve kort er en tjeneste som du knytter til ande kredittkort. Fordelen med Curve er at du kan bruke kortet og i ettertid bestemme hvilket av de tilknyttede kredittkortene som skal belastet. Dette gjør at du kan utnytte bonuser på andre kort maksimalt og likevel bare bruke et kort.

Jeg har litt problemer med å se fordelen. Du må laste ned en app og så bestille Curve. du må så linke andre kredittkort til Curve. Når du bruker Curv må du så gå inn i appen og velge hvilket kredittkort som skal belastes. I butikk mener jeg det ville vært like enkelt å trekke frem riktig kort og belaste det direkte. Ved handel på nett kan jeg se at dette er en fordel, da du slipper å legge inn flere kort på forskjellige nettsider.

En liten fordel er at du kan foreta kjøp og uttak i utenlandsk valuta uten valutapåslag Men det gjelder bare på hverdager og det er svært lave beløpsgrenser. Fritak for valutapåslag gjelder bare for kontantuttak inntil 200 pund i måneden og inntil 500 pund for varekjøp. Det har dermed en svært begrenset verdi.

En viktig ulempe er at enkelte kredittkort ikke gir rabatter for transaksjoner gjennom Curve. Du må derfor lese betingelsene på dine andre kredittkort nøye og bare bruke Curve der det er fordelaktig.

Det kan være fordeler med Curve jeg ikke ser, men det fortoner seg for meg som mye styr for liten gevinst.

torsdag 5. september 2019

Jeg girer opp nedbetalingen

Jeg holder på med en aggressiv nedbetaling av kredittkortgjeld og regner med å bli ferdig neste sommer. Jeg har nå funnet ut at Sbanken lar deg betale regninger direkte fra kredittkortet. Tidligere var ikke det mulig. Du måtte flytte penger manuelt fra kredittkortet til vanlig bankkonto først. Det var heller ikke mulig å legge inn forfallsdato frem i tid.

Nå har jeg oppdaget at det er mulig. Det forandrer mye. Det går noe tid fra lønna kommer inn på kontoen til regningene må betales. De pengene kan jeg nå sette inn på kortet og sparer renter. Det betyr også at saldoen ved slutten av måneden blir så lav at jeg kan betale hele fakturaen ved forfall. Fakturaen fra og med september vil bli betalt fullt ut automatisk.

Det er uansett et viktig skritt på veien mot å betale ned kortet.

søndag 7. juli 2019

Alt må tilpasses den enkelte

Jeg har klare meninger om hvordan gjelden generelt skal håndteres. Men alle må tilpasse rådene til egen situasjon og egne preferanser.

Når det gjelder nedbetaling av gjeld mener jeg at det som oftest er best å betale ned den dyreste gjelden først.

Dave Ramsey mener at du skal angripe den minste gjeldsposten først. Han mener likevel at du skal ta forbruksgjelden først, før du går løs på studielån og boliglån. Han ser dermed ikke helt bort i fra rentekostnadene når han gir råd.

Du må velge det som passer. Har du så mye gjeld at du må forhandle med kreditorer så er det en fordel å ha færre kreditorer å forhandle med. Da kan det være lurt å betale de minste postene først.

Jeg har selv gått løs på den dyreste gjelden først, men gjort unntak. Jeg hadde noen få kredittkort med lav saldo og lav kredittgrense. Renten på disse kortene var 1-2 % lavere enn på de andre. Normalt skulle jeg da ha betalt bare minstebeløpet på disse kortene og så flytte penger ut av disse kortene for å makse dem ut. Da ville jeg kunne betale ekstra mye på kort med litt høyere rente. Det valgte jeg å ikke gjøre. Kortene tilbydde ikke regningsbetaling. Det å ta ut penger i minibank for å betale ned på andre kort ble for dyrt. Jeg kunne ha makset dem ut ved å bruke kortene til varekjøp for å frigjøre midler til andre kort. Det ville bli unødvendig stress å finregne på dette hver gang jeg handlet i butikken. Det var også små beløp så det ville bli uforholdsmessig mye arbeid. Jeg kunne bare betalt minstebeløpet og latt det bli med det, men da ville jeg i lang tid få flere ekstra regninger å betale.

Jeg valgte derfor å avvike fra min opprinnelige plan og bare betale dem ned. Det tok et par måneder på hvert av kortene.

Det var ikke mye jeg tapte på dette. Det var lite gjeld og liten forskjell i renten. Når de ble ryddet bort ble økonomien min litt enklere. Da fortsatte jeg med min opprinnelige plan.

Dette er et eksempel på at det går an å skifte taktikk underveis. Det viktigste er å bruke mindre enn du tjener og betale ned et kort av gangen.

Dette gjelder i forhold til alt av personlig økonomi. Så lenge du fokuserer på det viktigste er detaljene mindre viktige. Det går fint å skifte taktikk underveis. Det går også fint om du varierer tempo. Får du ekstra store regninger blir det mindre igjen til å betale gjeld. Det er helt naturlig og ingen grunn til å gi opp eller la forbruket skeie ut. Har du ekstra høye inntekter en måned betaler du inn ekstra på gjelden. Det er fornuftig selv om du vet at du ikke kan holde på samme nivå neste måned. Det er ingen grunn til å holde igjen på betaling av gjeld.

En av de tingene en må vurderer er hvor viktig er det med best mulig resultat opp mot å gjøre det enkelt. Der handler det om å finne rett balanse. Hva som er riktig balanse vil variere. Trenger du desperat penger med en gang må du kanskje fokusere mer på å få best mulig resultat. Andre kan fokusere mer på å forenkle.

På bloggen Afford Anything er dette godt beskrevet. Hovedpoenget er at du har begrenset mentalkapasitet. Du kan derfor tape stort på å bruke all energien på små ubetydelige fordeler.

Da er vi tilbake til det som er mitt poeng. Du må fokusere først på det viktigste, så kan du gjerne gjøre noen tilpassinger underveis.

Fokuser på det viktigste
Bli kvitt kredittkortgjeld

fredag 5. juli 2019

Refinansiering kan være en del av løsningen

For de som sliter med mye forbruksgjeld er det lett å lete etter en enkel løsning. Problemet er bare at det ikke finnes.

Forbruket må ned

Bruker du for mye penger må forbruket ned. Det er ingen annen løsning. Du må få en oversikt over hva du bruker penger på og bestemme deg for hvor du vil kutte.

Det kan høres ut som mye jobb, men det kan gjøres enkelt. Dersom du vet at det er en kategori der du bruker for mye penger kan du begynne å kutte der.

Regningene er det forholdsvis lett å få oversikt over. Når det gjelder forbruket så trenger du ikke spore hver krone hele tiden. Du kommer langt hvis du en måned sjekker kontoutskriften og kredittkortregningen.

Kontroll på forbruket er helt nødvendig. Bruker du for mye penger så vil det å flytte gjelden ha liten effekt.

Få oversikt over gjelden

Det neste er å få oversikt over gjelden. Du må vite hvem du skylder penger, hvor mye, rentekostnadene og hvor mye du må betale hver måned.

Dette trenger du å vite for å kunne angripe gjelden. Generelt er det lurt å gå løs på den dyreste gjelden først. Et annet spørsmål som dukker opp er om du bør refinansiere gjeld.

Refinansiering kan hjelpe

Refinansiering kan redusere kostnadene. Det kan også være enklere med bare et lån å betale.
Det er mange som tilbyr å refinansiere forbruksgjeld. Renten på slike lån er høy. Ofte har de etableringsgebyr og fakturagebyr.

De lokker gjerne med en lav rente. Problemet er bare at renten fastsettes individuelt. Bare de beste søkere og gjerne dem som tar opp store lån får den laveste renten.

Alt dette gjør at slike lån som oftest passer best for de som har mye forbruksgjeld.

Har du under 100.000 kr i forbruksgjeld bør du vurdere å bare betale det ned. Dersom du vil refinansiere bør du vurdere å samle det på et billig kredittkort eller finne et refinansieringslån uten etableringsgebyr og månedsgebyr.

Selv har jeg valgt å ikke refinansiere. Det skyldes at kredittkortene jeg har er blandt de kort med lavest rente og at gjelden uansett blir nedbetalt til neste sommer.

Har du betalingsanmerkninger så vil usikrede refinansieringslån normalt være uaktuelt. Det finnes noen banker som spesialiserer seg på å låne til de med betalingsanmerkninger. De bankene krever normalt egenkapital i bolig eller kausjonist. Har du så mye gjeld at du uansett ikke klarer å betjene den vil refinansiering ikke hjelpe, da må du forhandle med kreditorer og eventuelt inn på en offentlig gjeldsordning.

Typiske feil ved refinansiering
Hva du trenger ved søknad om forbrukslån.
Viktig før du refinansierer.

torsdag 4. juli 2019

Sjekk gjelden din

Nå er gjeldsregisteret etablert. Det er fremdeles mange banker som ikke rapporterer inn, men du vil likevel kunne få en oversikt over noe av gjelden. DNB, Santander, Bank Norwegian og Sparebank1 kredittkort AS er noen av bankene som rapporterer.

Bankene hadde frist til 30. juni med å rapportere. Siden fristen nå er ute går jeg ut i fra at antall banker øker raskt.

Du kan logge deg inn med BankID hos Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon.

mandag 1. juli 2019

Mine rabatter og bonuser 1. halvår 2019

Det finnes mange bonusprogram og rabattordninger. Jeg er medlem av Coop, Trumf og KickBack. Jeg har også kredittkort som gir bonuser. Jeg tjener litt på disse ordningene. Jeg holder oversikt løpende. Nå er første halvår gått og jeg synes det er passende å gjøre opp status.

Oversikt over utbetalinger hittil i år:

Coop kr 280,76
Trumf kr 429,76
Flexi Visa kr 32,00
Ikano Visa kr 10,26
Totalt kr 752,78

Dette er ikke det man blir rik av, men greit å ta med seg. De som har et høyere forbruk vil spare enda mer. Med unntak av utbetalingen fra Coop er alt dette tjent ved bruk av kredittkort. Jeg kunne ha tjent noe trumfpoeng også ved å bruke bankkort i de butikkene som er tilknyttet Trumf. Uansett så er mesteparten tjent på kredittkort.

Det er seks kredittkort jeg bruker til varekjøp. De betales ned fullt ut slik at det ikke påløper renter eller gebyrer.

Coop betaler ut en gang i året. Jeg tar ut pengene så fort som mulig. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. Flexi Visa gir bonus som settes rett inn på kredittkortet. Ikano Visa trekker rabatten rett av regningen.

Bonuser og rabatter hjelper, men det aller viktigste er å begrense forbruket og være prisbevisst.

Kutt forbruket
Hvorfor jeg bruker seks kredittkort.

lørdag 15. juni 2019

Endringer i min bruk av kredittkort

Jeg har nå betalt ned Cresco Gold. Jeg kommer til å gjøre noen endringer i hvordan jeg håndterer kredittkort.

Jeg betaler minstebeløpet på Santander Red og så mye jeg kan på kredittkortet i Sbanken. Tidligere har jeg flyttet penger mellom kredittkort for å presse rentekostnaden ned. Nå har jeg barer Santander Red og Sbanken igjen. Santander Red tar gebyr for å overføre penger. Det er derfor ikke lønnsomt å overføre små beløp til Sbanken.

Den andre endringen er at jeg bruker bankkort til de fleste daglige kjøp. Kredittkort vil fortsatt bli brukt etter behov og ved kjøp på nett eller der jeg får gode rabatter.

Jeg har hatt litt plunder med feilaktig belastning av gebyr og renter på kredittkort. Det har blitt rettet opp i hvert enkelt tilfelle. Men det tar tid og er unødvendig stress.

Sparesiden har jeg en oppskrift på å bli kvitt kredittkortgjeld. Stort sett har jeg fulgt den.

Men alle råd må tilpasses den enkeltes situasjon. Rådene mine er faktisk ikke hugget i sten. Det er viktig å finne en balanse mellom best mulig resultat og det å holde det enkelt.

Jeg har mindre gjeld nå og billigere gjeld. Kredittkortene vil uansett bli nedbetalt neste år.