Jeg har nå blitt belastet et purregebyr på mitt kredittkort. Jeg har alltid betalt i tide. Siste regning var på 0,00 kr. Den ble ikke betalt. Det er sannsynligvis den som har generert gebyret. Det har ikke vært noe problem tidligere. De har nylig byttet fakturasystem. jeg vil anta at det er der feilen. Det er ganske irriterende. Dette er et kort jeg bruker sporadisk og alltid betaler ned fullt ut. Er det en måned hvor den eneste transaksjonen er en innbetaling får du en faktura med 0,00 kr i skyldig beløp. Hvis jeg nå skal få purregebyr hver gang jeg ikke betaler en faktura på 0,00 kr blir det håpløst.
YX Visa tilbys av Ya bank som også har byttet faktureringsløsning. Jeg frykter at de har samme problem med sine kredittkort. Da blir det virkelig mye styr.
søndag 16. september 2018
søndag 2. september 2018
Nye regler for forbrukslån
Det ble tidligere i år innført nye retningslinjer for kredittkort og forbrukslån. De fleste bankene følger opp disse retningslinjene. Det er likevel noen banker som ikke gjør det. Finanstilsynet kommer nå med et utkast til ny forskrift.
Det er tre nye krav.
1. Forbrukslån skal ha krav om nedbetaling på maksimalt 5 år.
2. Søknader skal avslås hvis den totale gjelden blir mer en 5 ganger årsinntekten, eller hvis låntaker ikke vil ha nok igjen til å dekke vanlige livsutgifter med en 5 % renteøkning.
3. Ved søknadsbehandling skal det hentes inn utfyllende informasjon om inntekter, gjeldsutgifter og formuesforhold fra ligningsdata gjeldsregister.
Trenden er at reglene for usikrede lån og kreditter skal strammes inn. Når nye retningslinjer blir innført så er det ofte bare et tidsspørsmål før forskrifter endres tilsvarende.
Vi må åpenbart forberede oss på at denne typen kreditt blir mindre tilgjengelige i fremtiden.
Det er tre nye krav.
1. Forbrukslån skal ha krav om nedbetaling på maksimalt 5 år.
2. Søknader skal avslås hvis den totale gjelden blir mer en 5 ganger årsinntekten, eller hvis låntaker ikke vil ha nok igjen til å dekke vanlige livsutgifter med en 5 % renteøkning.
3. Ved søknadsbehandling skal det hentes inn utfyllende informasjon om inntekter, gjeldsutgifter og formuesforhold fra ligningsdata gjeldsregister.
Trenden er at reglene for usikrede lån og kreditter skal strammes inn. Når nye retningslinjer blir innført så er det ofte bare et tidsspørsmål før forskrifter endres tilsvarende.
Vi må åpenbart forberede oss på at denne typen kreditt blir mindre tilgjengelige i fremtiden.
søndag 1. juli 2018
Mine rabatter og bonuser 1. halvår 2018
Det finnes mange bonusprogram og rabattordninger. Jeg er medlem av Coop, Trumf og KickBack. Jeg har også kredittkort som gir bonuser. Jeg tjener litt på disse ordningene. Jeg holder oversikt løpende. Nå er første halvår gått og jeg synes det er passende å gjøre opp status.
Oversikt over utbetalinger hittil i år:
Coop kr 206,50
Trumf kr 388,12
Flexi Visa kr 38,08
Ikano Visa kr 84,00
Totalt kr 716,70
Dette er ikke det man blir rik av, men greit å ta med seg. De som har et høyere forbruk vil spare enda mer. Med unntak av utbetalingen fra Coop er alt dette tjent ved bruk av kredittkort. Jeg kunne ha tjent noe trumfpoeng også ved å bruke bankkort i de butikkene som er tilknyttet Trumf. Uansett så er mesteparten tjent på kredittkort. Det er seks kredittkort jeg bruker til varekjøp. De betales ned fullt ut slik at det ikke påløper renter eller gebyrer.
Coop betaler ut en gang i året. Jeg tar ut pengen så fort som mulig. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. Flexi Visa gir bonus som settes rett inn på kredittkortet. Ikano Visa trekker rabatten rett av regningen.
Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo som jeg betaler ned over tid. Jeg benytter meg derfor av alle rentefrie lån jeg kan få. Bonuser og rabatter er også ett lite bidrag.
Bonuser og rabatter hjelper, men det aller viktigste er å begrense forbruket og være prisbevisst.
Kutt forbruket
Hvorfor jeg bruker seks kredittkort.
Oversikt over utbetalinger hittil i år:
Coop kr 206,50
Trumf kr 388,12
Flexi Visa kr 38,08
Ikano Visa kr 84,00
Totalt kr 716,70
Dette er ikke det man blir rik av, men greit å ta med seg. De som har et høyere forbruk vil spare enda mer. Med unntak av utbetalingen fra Coop er alt dette tjent ved bruk av kredittkort. Jeg kunne ha tjent noe trumfpoeng også ved å bruke bankkort i de butikkene som er tilknyttet Trumf. Uansett så er mesteparten tjent på kredittkort. Det er seks kredittkort jeg bruker til varekjøp. De betales ned fullt ut slik at det ikke påløper renter eller gebyrer.
Coop betaler ut en gang i året. Jeg tar ut pengen så fort som mulig. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. Flexi Visa gir bonus som settes rett inn på kredittkortet. Ikano Visa trekker rabatten rett av regningen.
Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo som jeg betaler ned over tid. Jeg benytter meg derfor av alle rentefrie lån jeg kan få. Bonuser og rabatter er også ett lite bidrag.
Bonuser og rabatter hjelper, men det aller viktigste er å begrense forbruket og være prisbevisst.
Kutt forbruket
Hvorfor jeg bruker seks kredittkort.
fredag 29. juni 2018
Endring i CashPoints-opptjening på Norwegian-kort
Bank Norwegian endrer bonusopptjeningen fra 1. august.
Norwegian-kortet er fremdeles et bra kort for å kjøpe flybilletter hos Norwegian. På andre kjøp vil du sannsynligvis komme bedre ut med andre kredittkort som gir rabatter.
Er bonusfesten over?
365 direkte kutter bonusen
Nye regler:
- 1 % opptjening på varekjøp opp til kr 100.000 per kalenderår
- 0,5 % opptjening på bruk over kr 100.000 per kalenderår
- Ingen opptjening på kjøp hos andre flyselskaper
- 4 % opptjening på LowFare-billetter hos Norwegian
- 10 % opptjening på Flex-billetter hos Norwegian
Norwegian-kortet er fremdeles et bra kort for å kjøpe flybilletter hos Norwegian. På andre kjøp vil du sannsynligvis komme bedre ut med andre kredittkort som gir rabatter.
Er bonusfesten over?
365 direkte kutter bonusen
søndag 24. juni 2018
Regjeringen strammer inn på utlånspraksis
Finanstilsynet har tidligere kommet med nye og strengere retningslinjer for innvilgelse av forbrukslån og kredittkort. Selv om retningslinjene i stor grad blir etterfulgt av bankene mener regjeringen det er for mange banker som ikke gjør det. Finansdepartementet har derfor bedt finanstilsynet om å utarbeide forslag til en ny forskrift innen 1. september. Jeg vil anta at det da skal på høring før en ny forskrift lages. Det hender at en forskrift trer i kraft med en gang, men det vanlige er at en gir aktørene noe tid. Jeg vil tippe at forskriften vil gjelde fra nyttår, muligens en eller to måneder før. Siden retningslinjene allerede er utarbeidet så kan det godt hende det vil gå raskt å få på plass selve forskriften.
Konsekvensen blir ganske enkelt at det blir enda vanskeligere å få mye usikret kreditt. Det vil bremse veksten i gjeldsøkningen og muligens også redusere den totale mengde forbruksgjeld. Det er varslet rentehevninger fra september og videre fremover. Det kan skape utfordringer for de som har mye gjeld. Det vil først og fremst ramme boliglån og eventuelt også andre lån. Renter på kredittkort påvirkes lite av renteendringer, uansett vil en renteøkning gjøre at folk får mindre penger igjen til å håndtere den gjelden de har. Innstrammingene gjøres for å begrense gjelden og for å forebygge fremtidige problemer.
Jeg synes nok at innstrammingene treffer skjevt. Den skiller ikke på om lånet brukes til restskatt, nødvendige bilreparasjoner, tannlegeregning eller en luksusferie. Innstrammingen skiller bare mellom de som har egenkapital i boligen og de som ikke har.
Innstrammingen er usosial og bygger på den misforståelse at man hjelper folk med å nekte dem kreditt. En ting er å begrense folks mulighet til å finansiere et luksusforbruk de åpenbart ikke har råd til. men når begrensningene rammer mye videre enn det og i tillegg treffer usosialt bør det begrenses til kun å gjelde de innstramminger som er nødvendige.
Folk tar ikke skade av å bruke mer enn 5 år på å betale ned gjelden, spesielt hvis en har en trygg jobb og lenge igjen til pensjonsalder. et rigid tak på hvor mye en kan låne vil også være unødvendig. noen bruker betydelig mindre penger enn andre. de fleste vil også kunne stramme inn forbruke litt ekstra i en kortere periode. dette må bankene kunne ta hensyn til.
Ved inkassosaker vil man ofte kunne forhandle seg frem til en avbetalingsordning. slike avtaler vi i noen tilfeller innebære at deler avgjelden strykes og at renten settes ned, mens i andre tilfeller er det bare snakk om å betale ned over tid med vanlige renter og avdrag. Men da har man fått betalingsanmerkninger, mange purringer, mye gebyrer og mye stress. Det burde være mulig å få et lån før det bli inkassosak uten å bli møtt med et rigid regelverk.
Dersom du er i stand til å betale ordinære renter og avdrag til et inkassofirma er du også i stand til å betjene et banklån. Banken bør derfor kunne gi lån til de med betalingsevne selv om de ikke oppfyller et sett med strenge krav.
Forskriften vil gjelde innvilgelse av usikrede lån og kreditter. Den vil ikke ha noen effekt på avbetalingsavtaler med den man skylder penger eller med et inkassofirma. bankene burde kunne få det samme unntak slik at det blir konkurranse og at en unngår unødvendige inkassosaker.
Konsekvensen blir ganske enkelt at det blir enda vanskeligere å få mye usikret kreditt. Det vil bremse veksten i gjeldsøkningen og muligens også redusere den totale mengde forbruksgjeld. Det er varslet rentehevninger fra september og videre fremover. Det kan skape utfordringer for de som har mye gjeld. Det vil først og fremst ramme boliglån og eventuelt også andre lån. Renter på kredittkort påvirkes lite av renteendringer, uansett vil en renteøkning gjøre at folk får mindre penger igjen til å håndtere den gjelden de har. Innstrammingene gjøres for å begrense gjelden og for å forebygge fremtidige problemer.
Jeg synes nok at innstrammingene treffer skjevt. Den skiller ikke på om lånet brukes til restskatt, nødvendige bilreparasjoner, tannlegeregning eller en luksusferie. Innstrammingen skiller bare mellom de som har egenkapital i boligen og de som ikke har.
Innstrammingen er usosial og bygger på den misforståelse at man hjelper folk med å nekte dem kreditt. En ting er å begrense folks mulighet til å finansiere et luksusforbruk de åpenbart ikke har råd til. men når begrensningene rammer mye videre enn det og i tillegg treffer usosialt bør det begrenses til kun å gjelde de innstramminger som er nødvendige.
Folk tar ikke skade av å bruke mer enn 5 år på å betale ned gjelden, spesielt hvis en har en trygg jobb og lenge igjen til pensjonsalder. et rigid tak på hvor mye en kan låne vil også være unødvendig. noen bruker betydelig mindre penger enn andre. de fleste vil også kunne stramme inn forbruke litt ekstra i en kortere periode. dette må bankene kunne ta hensyn til.
Ved inkassosaker vil man ofte kunne forhandle seg frem til en avbetalingsordning. slike avtaler vi i noen tilfeller innebære at deler avgjelden strykes og at renten settes ned, mens i andre tilfeller er det bare snakk om å betale ned over tid med vanlige renter og avdrag. Men da har man fått betalingsanmerkninger, mange purringer, mye gebyrer og mye stress. Det burde være mulig å få et lån før det bli inkassosak uten å bli møtt med et rigid regelverk.
Dersom du er i stand til å betale ordinære renter og avdrag til et inkassofirma er du også i stand til å betjene et banklån. Banken bør derfor kunne gi lån til de med betalingsevne selv om de ikke oppfyller et sett med strenge krav.
Forskriften vil gjelde innvilgelse av usikrede lån og kreditter. Den vil ikke ha noen effekt på avbetalingsavtaler med den man skylder penger eller med et inkassofirma. bankene burde kunne få det samme unntak slik at det blir konkurranse og at en unngår unødvendige inkassosaker.
søndag 17. juni 2018
En enkel nedbetalingsplan
Etter mange år med å betjene forbruksgjeld har jeg nå kun to kort igjen med en saldo på i overkant av 140.000 kr. Jeg har også seks kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut når jeg får regningen.
Nå er jeg egentlig i gang med det jeg kaller siste runde. Jeg har lagt en planen. Den er ikke spesielt original, men veldig enkel.
Det viktigste er at jeg bruker mindre enn det jeg tjener. Uten det så går det ikke. Klarer du å bruke mindre enn det du tjener går resten av seg selv. Alle andre teknikker er bare et supplement som kan få det til å gå raskere.
Jeg betaler inn minstebeløpet på kredittkortet i Sbanken. Så fører jeg penger tilbake til bankkontoen. Jeg lar det stå igjen nok på kredittkortet til å dekke rentene. Når det er gjort betaler jeg så mye jeg kan på Cresco Gold. Dette gjør at all reduksjon av gjeld skjer på det dyreste kredittkortet. Det jeg får av ekstra penger inn på kontoen i juni og desember går også til nedbetaling. Kjøpeutbytte fra Coop går også til å betale gjeld. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. De går også til å betale gjeld.
Jeg har en realistisk og kanskje litt lite ambisiøs plan der kortene er nedbetalt innen 31.12.2021. Det er langt frem og jeg kommer derfor til å måtte gjøre en innsats for å få det til å gå raskere. Jeg blir litt lei etter å ha holdt på såpass lenge. Det å presse forbruket enda lenger ned er lettere sagt enn gjort. Det hender at jeg i perioder klarer å presse ned forbruket med noen få tusen kroner i måneden. Men det å holde det der over tid er hardt. Tempoet vil derfor variere. Nå er gjelden så lav at den er håndterbar og jeg ser lys i enden av tunellen.
Bli kvitt kredittkortgjeld.
Nå er jeg egentlig i gang med det jeg kaller siste runde. Jeg har lagt en planen. Den er ikke spesielt original, men veldig enkel.
Det viktigste er at jeg bruker mindre enn det jeg tjener. Uten det så går det ikke. Klarer du å bruke mindre enn det du tjener går resten av seg selv. Alle andre teknikker er bare et supplement som kan få det til å gå raskere.
Jeg betaler inn minstebeløpet på kredittkortet i Sbanken. Så fører jeg penger tilbake til bankkontoen. Jeg lar det stå igjen nok på kredittkortet til å dekke rentene. Når det er gjort betaler jeg så mye jeg kan på Cresco Gold. Dette gjør at all reduksjon av gjeld skjer på det dyreste kredittkortet. Det jeg får av ekstra penger inn på kontoen i juni og desember går også til nedbetaling. Kjøpeutbytte fra Coop går også til å betale gjeld. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. De går også til å betale gjeld.
Jeg har en realistisk og kanskje litt lite ambisiøs plan der kortene er nedbetalt innen 31.12.2021. Det er langt frem og jeg kommer derfor til å måtte gjøre en innsats for å få det til å gå raskere. Jeg blir litt lei etter å ha holdt på såpass lenge. Det å presse forbruket enda lenger ned er lettere sagt enn gjort. Det hender at jeg i perioder klarer å presse ned forbruket med noen få tusen kroner i måneden. Men det å holde det der over tid er hardt. Tempoet vil derfor variere. Nå er gjelden så lav at den er håndterbar og jeg ser lys i enden av tunellen.
Bli kvitt kredittkortgjeld.
fredag 15. juni 2018
Kredittkort uten øvre grense
Det finnes flere kredittkort som ikke har noen fastsatt kredittgrense. Diners Club og American Express er de mest kjente. Eurocard er et annet ett. Firmakort vil også ofte fungere på den måten. Det kan høres fint ut at det ikke er noen kredittgrense. Problemet er bare at kortene har en grense. Du kan ikke handle ubegrenset. For å unngå misbruk og forhindre at regningen blir for stor legger de inn sperrer. Disse grensene fastsettes skjønnsmessig av kortselskapet på grunnlag av hvordan du har brukt kortet tidligere. Problemet er at du ikke vet på forhånd hvilke begrensninger de har lagt inn. Du kan derfor ikke være helt sikker på at en transaksjon går igjennom. En måte de gjør det på er å se på forbruket de siste 18 månedene, velge den måneden med mest forbruk og setter et tak på 1,5 ganger det månedsbeløpet. Skal du gjøre uvanligstore kjøp blir du oppfordret til å gi beskjed på forhånd.
Den viktigste begrensningen er at hele saldoen må betales ved forfall ellers sperres kortet. Normalt kan du søke om en kredittreserve til å betale regningen. Du kan fortsatt bruke kortet uten noen fastsatt grense. Dersom regningen blir så stor at tilgjengelig kredittreserve ikke er nok, må du betale deler av regningen på annen måte.
I markedsføring gis det ofte inntrykk av at du kan bruke kortet ubegrenset. Det er feil. Ofte brukes formuleringen "Kortet har i utgangspunktet ingen øvre grense." Det betyr bare at hvis forbruket ikke avviker for mye fra tidligere så går det greit.
Får du et slikt kredittkort uten årsavgift er det helt greit å bruke. Dersom kortet har en høy årsavgift må du vurdere om fordeler som forsikringer og bonuspoeng er verdt det. Du må nok ha et veldig høyt forbruk for at slike fordeler skal veie opp.
De fleste vil klare seg helt fint med et vanlig kredittkort.
Den viktigste begrensningen er at hele saldoen må betales ved forfall ellers sperres kortet. Normalt kan du søke om en kredittreserve til å betale regningen. Du kan fortsatt bruke kortet uten noen fastsatt grense. Dersom regningen blir så stor at tilgjengelig kredittreserve ikke er nok, må du betale deler av regningen på annen måte.
I markedsføring gis det ofte inntrykk av at du kan bruke kortet ubegrenset. Det er feil. Ofte brukes formuleringen "Kortet har i utgangspunktet ingen øvre grense." Det betyr bare at hvis forbruket ikke avviker for mye fra tidligere så går det greit.
Får du et slikt kredittkort uten årsavgift er det helt greit å bruke. Dersom kortet har en høy årsavgift må du vurdere om fordeler som forsikringer og bonuspoeng er verdt det. Du må nok ha et veldig høyt forbruk for at slike fordeler skal veie opp.
De fleste vil klare seg helt fint med et vanlig kredittkort.
Abonner på:
Innlegg (Atom)