Lån du bør styre unna

 Ya bank og Instabank tilbyr lån med sikkerhet i bolig som du kan få i tillegg til eksisterende boliglån.

Det kan virke greit å ta opp et lån med sikkerhet i boligen for å refinansiere dyr forbruksgjeld. Problemet er bare at disse lånene er veldig dyre.

Ya bank

Ya bankt tilbyr nominell rente 5,99-10,99 %. Etableringsgebyret er 4 % maksimalt 50.000. Det er også et termingebyr på 50 kr. Velger du bort avtalegiro kommer det et ekstrafakturagebyr på 35 kr. I tillegg kommer tinglysningsgebyr på 40 kr for borettsandel og 540 for selveier.

Instabank

Instabank tar en nominell rente på 5,99 % til 9,99 %. De tar et skyhøyt etableringsgebyr på 1-3,75 %, minimum 5000 kr. I tillegg kommer 50 kr i månedsgebyr. På toppen av dette må du betale tinglysningsgebyr på 540 kr for selveier og 440 kr for borettsandel.

Renten på slike lån er betydelig lavere enn på forbrukslån. Du kan også velge lang nedbetalingstid på inntil 30 år. Det kan derfor være fristende å ta opp et slikt lån for å refinansiere dyr forbruksgjeld. Ikke gjør det.

Disse lånene følger de samme reglene som andre boliglån. Gjelden totalt på boligen kan ikke være mer enn 85 % av verdien. Total gjeld kan heller ikke overstige 5 ganger årsinntekten. Din eksisterende gjeld må ligge under disse grensene for at du skal få lånt noe. Da bør du heller låne opp på det boliglånet du har. Da får du en lavere rente og slipper skyhøye etableringsgebyrer. Sier banken nei kan et alternativ være å flytte boliglånet til en annen bank som vil låne deg mer penger. En annen mulighet er å få avdragsfrihet på boliglånet for å betale ned ekstra på annen gjeld.

Forbruksgjeld bør uansett betales ned fort. Dersom du refinansierer det med et slikt lån og betaler det ned fort blir den effektive rente høy. De skyhøye etableringskostnadene og andre gebyrer utgjør mye på et lån som betales ned raskt. Får du i tillegg et høy rente på 10-11 % så blir det fort veldig dyrt.

Jeg skal ikke utelukke at det kan finnes spesielle tilfeller det slike lån er bedre enn alternativene. Men de aller fleste vil finne bedre alternativer enn dette.

Få en god start på det nye året

 Nå kan det være lurt å gå igjennom de kredittkort en har for å eventuelt gjøre endringer.

Først få en oversikt over hvor mange kort du har

Har du kort du ikke bruker bør du si de opp. Flere kredittkort har gjort endringer i sine rabattprogram.

Shell Mastercard og Trumf Visa er eksempler på kort du sannsynligvis ikke trenger. Ikano Visa gir 2 % rabatt i dagligvareforretninger. Fexi Visa gir 4 cashback i en valgfri kategori. Bensinstasjoner er en kategori du kan velge.

Sjekk kredittgrensen. Dersom den er høyere en det du trenger be om å få den redusert. Lavere kredittgrense gjør det lettere å få andre typer kreditteter. Høy kredittgrense øker også faren for impulskjøp og et høyere forbruk.

Sjekk saldo på kortene

Er saldoen så høy at du ikke kan betale alt utestående ved forfall må gjelden betales ned. Ta tak i et kort av gangen og betal det ned. Refinansiering kan være en del av løsningen hvis du gjør det riktig.

Boliglånet er en mulighet eller så kan du ta opp et forbrukslån for å betale ned gjelden. Et alternativ er kan være å flytte kredittkortgjelden til kort med 14,9 % rente som f.eks Santander Red og Instapay Mastercard.,  De kort som betales ned må klippes og sies opp.

Det aller viktigste er å stramme inn på forbruket. Uten det hjelper det ikke å flytte gjelden.

Viktig før du refinansierer.
Typiske feil ved refinansiering
Hva du trenger ved søknad om forbrukslån

Hvordan si opp kredittkort

Bli kvitt kredittkortgjeld

Kan forbrukslån være fornuftig?

 Mange har en klar holdning mot forbrukslån. Mange har fått store problemer av å finansiere overforbruk med dyre lån. Kritikken mot forbrukslån er derfor ikke ubegrunnet.

Det er dumt å bruke mer penger enn det du har råd til. Det å finansiere overforbruk med lån gjør det enda verre. Det er nok av eksempler på folk som ha brukt for mye penger og pådratt seg mye gjeld. Renten vil også være betydelig høyere enn på boliglån.

Ingen bør låne penger til vanlig forbruk enten det gjelder innkjøp av varer eller dyre ferier.

Nødvendige og uforutsette utgifter

Det hender likevel at en får uventede utgifter. Reparasjoner av hus og bil kan i noen tilfeller være helt nødvendige. I andre tilfeller blir det dyrt å utsette det.

Det offentlige tilbudet innenfor helse og omsorg vil i noen tilfeller ikke være godt nok eller det er lang vente tid. Tannhelse vil normalt ikke være dekket.

Advokater koster penger og det er ikke alltid det dekkes av offentlige ordninger eller av forsikringer.

I en ideell verden vil du ha spart opp penger til å dekke slike utgifter. Har du ikke en reserve bør du bygge opp en så raskt du kan. Problemet er bare at uforutsette utgifter ikke venter på at du har spart opp nok penger. 

Har du ikke mulighet til å låne på boligen kan et forbrukslån i noen tilfeller være nødvendig.

Refinansiering

Har du mye dyr forbruksgjeld kan refinansiering være en del av løsningen.

Dersom forbruksgjelden skyldes overforbruk må du først få kontroll på forbruket. Bruker du for mye penger hjelper ikke refinansiering.

Ved refinansiering går det ofte galt. Folk tar opp ekstra mye lån og bruker deler av det til forbruk. Noen låner penger for å betale ned kredittkort for så å bruke kredittkort igjen. De ender dermed opp med enda mer gjeld.

Skal du refinansiere forbruksgjeld er det derfor viktig at du gjør det riktig.

Ved refinansiering må du forsikre deg om at det nye lånet er billigere enn gjelden du har. Lån bare det du trenger til å betale ned annen gjeld. Det beste er om långiver betaler ned annen gjeld direkte. Refinansierer du kredittkort og annen rammekreditt må kreditten sies opp, ikke bare nedbetales.

Konsekvensen av høyere rente

Renten er nå på vei opp. Det vil åpenbart føre til høyere utgifter for de med gjeld. Renteøkningen vil slå ulikt ut for forskjellig typer gjeld. Boliglån, billån og studielån blir dyrere.

Renten på forbrukslån og kredittkort vil normalt ikke endres. Noen banker kan komme til å øke renten også på forbrukslån. Det hender enkelte banker justerer renten også på kredittkort, men det skjer ikke ofte.

De fleste med forbruksgjeld kan regne med at renten ikke endres.

Et problem er at de med boliglån kan oppleve å få mindre penger igjen til å betjene forbruksgjeld.

Det er bare en løsning. Betal ned forbruksgjelden raskt. Har du mye forbruksgjeld og vet at det vil ta 5-10 år å betale den ned kan refinansiering være en del av løsningen. Da er det veldig viktig at du ungår alle de vanlige feilene ved refinansiering.

Tre grunnprinsipper for nedbetaling av gjeld

De som vil nedbetale gjeld fort blir ofte møtt med flere motstridene teknikker. Det kan virke paralyserende. En løsning kan da være å fokusere på det som er viktigst.

Det er egentlig bare tre ting du må gjøre for å nedbetale gjeld.

1. Fokuser på gapet mellom inntekter og utgifter

Du må bruke mindre enn du tjener og du må kontinuerlig arbeide med å øke dette gapet. Det letteste er å kutte i forbruk. Det gir en umiddelbar effekt.

Dagligvarer og uteliv er to poster der en lett kan kutte. Det krever litt innsats, men en blir fort vant til det.

Du bør se om du kan øke inntektene, men start med å kutte utgifter. Økt inntekt hjelper ikke hvis du ikke klarer å holde forbruket i sjakk.

2. Pengene må brukes til å nedbetale gjeld

Dersom det overskuddet du har bare blir liggende vil pengene fort bli brukt på andre ting. Når du har kuttet forbruket, fått laver pris på tjenester eller brukt kuponger må pengene betales inn på gjelden.

3. Hold på til du er ferdig

Du må ha en evne til å fortsette helt til gjelden er nedbetalt. Hvis du gjør store endringer blir du fortere ferdig. Da blir det lettere å holde ut.

Følger du disse tre prinsippene er alt det andre detaljer. Det finnes ulike teknikker en kan bruke og det er uenighet om hva som er best. Ikke bli paralysert av alle disse motstridende rådene.

Bare sett i gang og følg disse prinsippene. Du kan alltids justere alle de andre detaljene underveis.

Andre detaljer

Du vil lett finne mye informasjon om nedbetaling av gjeld. Ofte diskuteres det hvilke teknikker som er best. Dette er mindre viktig, men jeg skal likevel kommentere det.

Rekkefølge

Dave Ramsey hevder du bør se bort i fra renten på gjelden og betale ned den minste gjelden først. Du blir raskt ferdig med en gjeldspost og blir dermed mer motivert til å fortsette. 

Han anbefaler at du er svært intens med nedbetalingen av all gjeld utenom boliglånet og at du blir ferdig i løpet av 18-24 måneder. 

Klare du å betale ned gjelden så raskt er rentesatsen mindre viktig.

Det blir annerledes hvis du har mye dyr gjeld med rente på over 20 % og vet at det tar 5-10 år å betale den ned. Da kan du ikke ignorere renten. Jeg ville da valgt å betale ned den dyreste gjelden først.

Refinansiering

Refinansiering vil ofte gjøre det enda verre. Du ender opp med mer gjeld. Du låner mer penger enn du trenger eller du betaler ned kredittkortene med et lån og så begynner du å bruke av kredittkortene igjen.

Refinansiering vil også kunne gi en falsk opplevelse av å ha gjort noe med den og at problemet er løst. Det kan ta fokuset bort fra det å kutte i forbruk.

Jeg mener likevel at refinansiering i noen tilfeller kan hjelpe litt hvis du gjør det riktig. Har du en halv million i forbruksgjeld som det tar 10 år å betale ned og renten ligger på 20-25 % kan det være fornuftig å refinansiere til 15 %.

Det er likevel en risiko for at refinansiering gjør det verre. Du kan redusere risikoen noe. Før du refinansierer må du kutte i forbruk og gjerne vente til du er sikker på du kan holde forbruket på et nytt og lavere nivå.

Lån bare det du trenger for å betale annen gjeld. Sørg for at långiver betaler direkte til andre kreditorer. Kreditter som blir innfridd må sies opp og kredittkortene må klippes.

Det vil likevel være en risiko for at det går galt. Jeg anbefaler derfor ikke refinansiering hvis gjelden du har kan betales ned i løpet av et par år eller hvis tilbudet du får bare er litt billigere.

Oppsummering

Fokuser på de tre viktigste punktene. Andre detaljer kan du tilpasse etter hvert som det passer deg. Ikke bruk for mye tid og energi på det.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Nå kan det være lurt å refinansiere

Rentenivået er lavt og vil sannsynligvis være lavt fremover. Renten på kredittkort endres ofte ikke i takt med rentenivået ellers. De som har dyr kredittkortgjeld vil derfor ikke nødvendigvis merke noe til rentekuttene. Det kan derfor være lurt å vurdere refinansiering.

Det er mye som kan gå galt ved refinansiering. Ofte fører refinansiering til at en ender opp med mer gjeld.

Det er derfor viktig at du gjør det riktig. Forbruksgjeld er ofte et resultat av at en bruker for mye penger. Hvis du fortsetter å gjøre det vil refinansiering føre til at du får enda mer gjeld og dermed gjøre alt enda verre.

Du må  bruke mindre enn det du tjener for å betale ned gjeld. Få oversikt over forbruket og så redusere forbruket. Det kan være lurt å vente en måned eller to for å se at du klarer å holde forbruket nede.

Selv om refinansiering kan hjelpe litt er det viktigste å kutte i forbruk.

Ikke lån mer enn det du trenger for å innfri kredittkortene. Sørg for at låne du tar opp ikke utbetales til din bankkonto. Når lånet utbetales er det viktig at banken betaler direkte inn på kredittkortene. Betales pengene til din bankkonto er det en risiko for at noe av pengene blir brukt til andre formål.

Kredittkortene som innfris må sies opp og klippes opp. Gjør du ikke dette kan du lett ende opp med å  bruke kredittkortene og få mer gjeld enn  det du hadde før.

Hvrdan si opp kredittkort

Jeg har lenge ment at etableringsgebyr og månedsgebyr gjør refinansiering mest aktuelt for de med mye gjeld. Nå er imidlertid renten så lav at det ikke skal mye til før det er gunstig.

DNB tilbyr forbrukslån med nominell rente fra 9,9-12 %. Det er et etableringsgebyr på 500 kr,

Har du et kredittkort med 22 % rente og 60.000 i gjeld sparer du minst 500 kr første måned. Du har dekket etableringsgebyret på bare en måned.

Sbanken tilbyr gebyrfritt forbrukslån med nominell rente fra 7,99-19,98 %. Ya bank tilbyr forbrukslån med nominell rente fra 6,89 %. De tar 900 kr i etableringsgebyr og 30 kr i termingebyr. Banknorwegian tilbyr forbrukslån med rente fra 6,99 %, null i etableringsgebyr og 30 kr i termingebyr.

Ofte får du ikke den beste renten. Bare si ja hvis renten er betydelig lavere enn den du har fra før.

Har du 500.000 i gjeld som du betaler ned over 10 år betyr det at du har grovt regnet 250.000 i gjeld i gjennomsnitt. Kutter du renten med 10 % sparer du 25.000 i året i gjennomsnitt. Over 10 år blir det mye penger.

Selv med et mindre beløp på 100.000 i gjeld vil du spare 10.000 første året ved å kutte rente med 10 %. Det er slettes ikke umulig å kutte renten med 5-10 %. Det kan være et viktig bidrag.

Det som er viktig er at du ikke blir så fokusert på renten at du lar være å kutte i forbruk, Lavere rente vil i beste fall være et lite bidrag. Hovedløsningen er uansett å få forbruket ned. Ikke glem det.

DNB forbrukslån

DNB tilbyr forbrukslån til 12 % nominell rente. Den eneste kostnaden som kommer i tillegg er etableringsgebyr på 500 kr. Efaktura er gratis, mens faktura tilsendt i posten koster kr 35.

Hele lånet utbetales til din bankkonto. Hvis du ikke trenger alt med en gang kan du betale tilbake og bruke av pengene senere.

Ubenyttet kreditt kan når som helst overføres til bankkonto gebyrfritt.

Renten er så lav at det godt kan brukes til å refinansiere andre dyrere lån. Har du 50.000 i gjeld på et kredittkort til 20 % rente, sparer du 4000 kr i året. Det tar bare et par måneder før du har spart inn etableringsgebyret.

En fordel med denne kreditten er at du får ut penger når som helst uten ny søknad eller gebyrer. Har du penger på bankkonto du ikke trenger med en gang kan pengene parkeres på denne kreditten slik at du sparer renter.

Typiske feil ved refinansiering

Betydningen av fortsatt nullrente

 Norges Bank bestemte å holde renten på null. Det tyder på at det blir en lang periode med veldig lave renter.

Det vil spesielt hjelpe de som har boliglån og studielån.

De med kredittkort vil normalt ikke se noe til slike rentekutt. Det betyr at det blir enda mer lønnsomt å refinansiere kredittkort.

Det greieste er å bake det inn i boliglånet eller få avdragsfrihet på boliglånet. De med studielån bør utnytte ale muligheter til betalingsutsettelse.

Med bare 100.000 i kredittkortgjeld kan du fort spare 15-20.000 i året i renteutgifter. 

Det finnes også muligheten til å ta opp et usikret lån for å betale ned kredittkort. Renten på slike lån er høyere enn boliglån. Ofte har slike lån etableringsgebyr og månedsgebyr. 

Renten på slike lån vil ofte ikke svinge i takt med det generelle rentenivået. Men med det ekstraordinære lave rentenivået vi har i dag har noen banker kuttet renten på slike lån.

Et slikt refinansieringslån har tradisjonelt vært mest lønnsomt for de med mye dyr gjeld som det vil ta lang tid å betale ned.

Etableringsgebyr og månedsgebyr har ofte spist opp mye av gevinsten for de med lite gjeld.

Nå er renten så lave at det ikke skal så mye til for at refinansiering er lønnsomt. Flere med dyr forbruksgjeld bør nå undersøke om refinansiering er lønnsomt.

Viktig ved refinansiering

Lån bare det du trenger for betale ned annen gjeld. Helst bør lånet gå direkte til de lån og kreditter som skal nedbetales.

Kredittkort som innfris må klippes opp og sies opp.

Ikke bruk refinansiering som en sovepute. Du må fortsatt kutte i forbruk, øke inntektene og betale inn ekstra på gjelden.

Unngå feil ved refinansiering

Gebyrfri refinansiering

Billige kredittkort

Hvordan si opp kredittkort

3 Gode grunner til å ha kredittkort

Selv om jeg betalte ned all kredittkortgjelden 9. juli og nå hovedsakelig bruker bankkort er jeg ikke helt i mot kredittkort.

Det finnes situasjoner der kredittkort kan være fordelaktig eller nødvendig.

1. Reserve

Det tar tid å spare opp en buffer. Det kan derfor være nødvendig med kredittkort mens en sparer opp penger. Skulle en så få en situasjon der bufferen er brukt opp kan en også ha bruk for kredittkort til bufferen er bygget opp igjen. Behovet for dette vil en kunne redusere noe ved å ha en stor nok buffer. Men den vil det ta lenger tid å spare opp.

2. Dyre reiser

Ved kjøp av dyre reiser som betales på forhånd risikerer du å tape pengene ved konkurs. Har du brukt kredittkort har du lovfestet rett til refusjon fra banken. Det er ingen slik lovfestet rett ved bruk av debetkort.

For de som ikke reiser mye, men kun bruker kort når de handler i butikken er dette et mindre problem.

3. Refinansiering

Har du dyr forbruksgjeld kan det i noen tilfeller være gunstig å flytte gjelden til et billigere kredittkort. En fordel med kredittkort er at penger du ikke trenger med en gang kan brukes til å redusere gjelden og så tas ut igjen senere. Da sparer du noe renter. Det er ikke alltid like enkelt med forbrukslån. Forbrukslån har ofte lavere renter, men vil også normalt ha etableringsgebyr og månedsgebyr. På større beløp vil slike lån være billigere. Norges Bank har nå nullrente. Enkelte forbrukslån har derfor redusert renten. Kredittkortene har ikke hatt den samme rentereduksjonen. I denne spesielle situasjonen skal det ikke mye gjeld til før et forbrukslån likevel er billigere.

Noen råd

Jeg ville ikke valgt å skaffe et kredittkort bare for å få bonuser og rabatter. Men dersom du uansett skal ha kredittkort så skader det ikke å vurdere kredittkort som gir rabatter.

For reiser er Norwegiankortet, SAS Amex eller SAS Mastercard aktuelle kredittkort.  Det siste kortet har årsavgift og er derfor mest aktuelt for de som reiser mye.

For refinansiering er Santander Red og Remember Gold mulige alternativer hvis du ikke kvalifisere til et forbrukslån med lavere kostnader.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Sjekk mulighet for billig refinansiering

Rentene er nå veldig lave. Norges Bank har nullrente.  Det betyr at boliglånsrentene er lave. Renten på kredittkort vil normalt ikke påvirkes av generelle renteendringer. Renten på forbrukslån vil også ofte holdes uendret.

Banke Norwegian har redusert renten på sine forbrukslån. Laveste nominell rente er nå 6,99 %. Sbanken tilbyr  forbrukslån med nominell ente fra 7,99 %.

Refinansiering av forbruksgjeld vil være mest gunstig for de med mye gjeld og lang nedbetalingstid. Slike lån har ofte etableringsgebyrer og månedsgebyr som spiser av det du sparer i renter.

Jeg mener generelt at du bør ligge unna refinansieringslån hvis gjelden er så liten at du kan betale den ned på et par år. Da bør du vurdere å bare betale det ned, flytte til et billig kredittkort eller ta opp et gebyrfritt lån.

Nå er renten i enkelte tilfeller så lav at det kan være lønnsomt selv om lånet har gebyrer.  Boliglånet er det første som bør brukes til slik refinansiering. Dersom det ikke er mulig så kan det være aktuelt med forbrukslån.

Hva du trenger ved søknad om forbrukslån.

Feil ved refinansiering.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

En vellykket plan

Jeg har tidligere omtalt min plan for nedbetaling av kredittkortgjeld. I følge den skulle jeg bli ferdig med kredittkortene innen 31.12.2021.

Nå skriver vi mai 2020 og jeg har bare et kredittkort igjen som jeg regner med blir nedbetalt i august i år. Det har gått mye raskere enn forventet.

Kutt i forbruk

Det aller viktigste er å holde igjen på forbruket. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig dert er. Mye av det forbruket en har kan en klare seg uten hvis en bare prøver en periode. Finn noe du bruker penger på å prøv å klare deg uten for en dag eller en uke. Ofte vil du finne at det går grei. Fortsetter du med dette vil du komme til et punkt hvor du synes det er gått langt nok. Da kan du stoppe og la forbruke ligge på det nivået. Dette har fungert for meg. Jeg har også valgt å stramme inn litt ekstra de siste månedene frem til kredittkortene er betalt.

Koronakrisen har også hjulpet. Det er ikke så mye å bruke penger på. Når kredittkortet er nedbetalt vil forbruke bli justert litt opp igjen til nivået før denne siste innspurten.

Øremerking av ekstra inntekter

Jeg har også øremerket alle små drypp til nedbetaling av kredittkort. Det vil være ting som kjøpeutbytte fra Coop, trumfpoeng, andre bonuser og rabatter samt renteinntekter. Dette er ekstra penger som en normalt ikke er avhengig av til å betale vanlig forbruk. Det viktigste er å øremerke disse pengene på forhånd til nedbetaling av kredittkort.

All ekstra utbetalinger i juni og desember ble også øremerket nedbetaling av kredittkort.

Refinansiering

Refinansiering kan være en del av løsningen. Dette vil spesielt gjelde de med mye dyr gjeld som det uansett tar lang tid å betale ned. Har du et mindre beløp du vet du kan betale ned i løpet av et par er et alternativ å bare betale det ned. Er det veldig høy renta kan gjelden flyttes over til et billigere kredittkort eventuelt et gebyrfritt lån.

Jeg valgte å ikke refinansiere. Det eneste unntaket var at jeg fikk innvilget Santander Red i januar 2019 og brukte det til å innfri halve saldoen på Cresco Gold.

Ellers har jeg fulgt min oppskrift på å bli kvitt kredittkortgjeld.

Veien videre

Nå er det bare Santander Red jeg har gjeld på. Jeg bruker nå bankkort og kontanter til kjøp. Utgifter i forbindelse med bloggene betales med kredittkort. Det kan hende jeg kommer til å bruke kredittkort sporadisk for planlagte større kjøp, spesielt hvis jeg får gode rabatter.

Hva du trenger ved søknad om forbrukslån

Reglene for forbrukslån er strammet inn. Men det er fortsatt mulig å søke nye lån eller refinansiering av eksisterende gjeld.

Kriteriene og dokumentasjonskravene kan variere noe. Men det er noen fellestrekk. Du trenger en god oversikt over egen økonomi.

Sjekk om du har betalingsanmerkninger

Har du betalingsanmerkninger vil du normalt få avslag. Søker du om kreditt vil det bli foretatt en kredittvurdering. Den tar de vare på til senere. Det betyr at når du søker på nytt senere vil banken sitte på gamle opplysninger. Selv om de henter nye opplysninger kan de bli nytt avslag, Banken vil kunne bruke nye og gamle opplysninger i en helhetsvurdering. Det at du har hatt store problemer kort tid tidligere kan dermed føre til nytt avslag.

Betalingsanmerkninger skal slettes når de er betalt fullt ut. Har du betalingsanmerkninger bør du vente med å søke lån til de er fjernet.

Det finnes noen banker som spesialiserer seg på lån til de med betalingsanmerkninger. De stiller ofte krav om kausjonist eller egenkapital i bolig. Bank2 og Bluestep er et par eksempler på slike banker.

Du kan sjekke betalingsanmerkninger hos Bisnode eller Experian.

Sjekk gjeldsregisteret

Du kan og bør sjekke egne opplysninger i gjeldsregisteret. Har du mange kredittkort eller en høy total kredittgrense kan det sperre for nye lån. Det gjelder også kreditter som ikke benyttes.
Du kan bli nødt til å si opp kredittkort eller redusere kredittgrensen.

Det finnes nå tre gjeldsregistre du kan sjekke. Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian.

Hvordan si opp kredittkort

Etter å ha ryddet opp i betalingsanmerkninger og eventuelt antall kredittkort er det neste å skaffe den informasjonen du trenger til selve søknadsprosessen.

Personalia

Du må oppgi navn, personnummer og kontaktinformasjon. Du vil også bli spurt om sivil status og antall barn.

Oversikt over inntekter

De vil ofte vite årslønn og hva du får netto utbetalt hver måned. I noen tilfeller vil de vite nettoinntekt siste år.

Oversikt over gjeld og utgifter

Ved søknad om lån vil banken sjekke gjeldsregisteret. Der vil de finne opplysninger om alt av forbrukslån og kredittkort.

Har du boliglån, billån eller studielån må du oppgi de tallene selv. Du må oppgi hvor mye du har i gjeld og hvor mye du betaler i måneden. De som leier må ofte oppgi hva de betaler i husleie.

Spesielt ved refinansiering

Du må oppgi hvor mye gjeld som skal refinansierer. Ofte må du liste opp gjeldspostene med beløp og betalingsinformasjon. Da vil banken innfri gjelden direkte.

Typiske feil ved refinansiering

Dokumentasjon

Du kan bli bedt om å sende inn kopi av siste lønnslipp og siste selvangivelse. I noen tilfeller kan du gi banken fullmakt til å hente dette for deg.

Gebyrfri refinansiering

Dette er en oppdatert versjon av artikkel skrevet 22. mai 2019.

Ekstra rettigheter med kredittkort

Det er mange grunner til at folk bruker kredittkort. Noen vil tjene rabatter og bonuser, mens andre har begrov for kortsiktig kreditt til å dekke uforutsette utgifter. For meg er dette mindre viktig. Det er begrenset hvor mye du kan tjene på bonuser. Uforutsette utgifter går det an å spare penger til. Et kredittkort kan være nyttig mens du sparer opp en reserve, eller hvis reserven er brukt opp.

Kjøpsrettslige krav

Den viktigste fordelen er rettigheter overfor brukerstedet. Forbrukere er godt beskyttet i Norge hvis produktet eller tjenesten har mangler av noe slag, eller at leveringen uteblir. Dersom du har krav mot butikken kan du gjøre det samme kravet gjeldene overfor banken. Dette gjelder bare hvis det er kjøpt på kreditt. Bankens ansvar er begrenset til finansiell kompensasjon Du kan ikke forlange at en vare blir reparert eller byttet.

Dette er en lovfestet rettighet du har ved bruk av kredittkort. Du har ingen slik lovfestet rett overfor banken ved bruk av debetkort.

Banken vil normalt forbeholde seg retten til å avslå slike krav på samme grunnlag som butikken. Det betyr at de argumenter butikken bruker for å avvise reklamasjon kan bli brukt av banken. Det kan bli hevdet at du har brukt produktet feil, at det er to års garanti og ikke fem års reklamasjonsrett for eksempel.

Det er ikke nødvendigvis lettere å få penger fra banken enn fra butikken, Fordelen med denne bestemmelsen vil ha mest betydning hvis brukerstedet er konkurs.

Et typisk eksempel er ved kjøp av flybilletter. Dersom flyselskapet er konkurs får du ikke brukt billettene. Du har selvfølgelig krav på å få pengene igjen. Problemet er bare at flyselskapet er konkurs og ikke kan betale. Da får du ingen ting fra flyselskapet.

Brukte du kredittkort har du en lovfestet rett til å få pengene tilbake fra banken. Det har du ikke ved bruk av debetkort.

Misbruk av kort

Dersom noe misbruker kortet ditt så er dine lovfestede rettigheter uavhengig av om det er et debetkort eller kredittkort. Det er likevel en viktig forskjell.

Dersom noen misbruker debetkortet kan du bli stående igjen uten penger til det er ordnet opp i. Det kan jo være litt dumt, spesielt hvis du er i utlandet.

Skjer det med et kredittkort vil du kunne ha penger igjen på kortet hvis kredittgrensen er høy nok, Kredittgrensen vil ofte være høyere enn det du normalt har på bankkontoen. Et annet poeng er at du fremdeles har penger i banken. Blir det ikke ryddet opp i før regningen forfaller vil du uansett ikke ha noen plikt til å betale mer enn minstebeløpet.

Dette er den viktigste fordelen med kredittkort og muligheten for å bruke kreditt hvis alle andre reserver er brukt opp.

Reiseforsikring og bonuser

Reiseforsikring som følger med kredittkort er kjekt å ha, men du bør uansett ha en helårs reiseforsikring. Bonuser og rabatter er kjekt å ha, men det bare en bonus.

Jeg ville ikke skaffet meg et kredittkort bare for å få en bonus. Men skal du ha kredittkort er det greit å ta med seg rabatter og bonuser.

Lavere renter

Har du du forbruksgjeld allerede bør du først og fremst fokusere på å betale det ned. Du kan vurdere å flytte gjelden over til et billig kredittkort, Santander Red eller Sbanken, mens du betaler ned gjelden. Dersom det er et lite beløp kan det være gunstig hvis du ikke får et gebyrfritt forbrukslån.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

Refinansiering kan være en del av løsningen

For de som sliter med mye forbruksgjeld er det lett å lete etter en enkel løsning. Problemet er bare at det ikke finnes.

Forbruket må ned

Bruker du for mye penger må forbruket ned. Det er ingen annen løsning. Du må få en oversikt over hva du bruker penger på og bestemme deg for hvor du vil kutte.

Det kan høres ut som mye jobb, men det kan gjøres enkelt. Dersom du vet at det er en kategori der du bruker for mye penger kan du begynne å kutte der.

Regningene er det forholdsvis lett å få oversikt over. Når det gjelder forbruket så trenger du ikke spore hver krone hele tiden. Du kommer langt hvis du en måned sjekker kontoutskriften og kredittkortregningen.

Kontroll på forbruket er helt nødvendig. Bruker du for mye penger så vil det å flytte gjelden ha liten effekt.

Få oversikt over gjelden

Det neste er å få oversikt over gjelden. Du må vite hvem du skylder penger, hvor mye, rentekostnadene og hvor mye du må betale hver måned.

Dette trenger du å vite for å kunne angripe gjelden. Generelt er det lurt å gå løs på den dyreste gjelden først. Et annet spørsmål som dukker opp er om du bør refinansiere gjeld.

Sjekk gjelden din

Refinansiering kan hjelpe

Refinansiering kan redusere kostnadene. Det kan også være enklere med bare et lån å betale.
Det er mange som tilbyr å refinansiere forbruksgjeld. Renten på slike lån er høy. Ofte har de etableringsgebyr og fakturagebyr.

De lokker gjerne med en lav rente. Problemet er bare at renten fastsettes individuelt. Bare de beste søkere og gjerne de som tar opp store lån får den laveste renten.

Alt dette gjør at slike lån som oftest passer best for de som har mye forbruksgjeld.

Har du under 100.000 kr i forbruksgjeld bør du vurdere å bare betale det ned. Dersom du vil refinansiere bør du vurdere å samle det på et billig kredittkort eller finne et refinansieringslån uten etableringsgebyr og månedsgebyr.

Selv har jeg valgt å ikke refinansiere. Det skyldes at kredittkortene jeg har er blant de kort med lavest rente og at gjelden uansett blir nedbetalt til neste sommer.

Har du betalingsanmerkninger så vil usikrede refinansieringslån normalt være uaktuelt. Det finnes noen banker som spesialiserer seg på å låne til de med betalingsanmerkninger. De bankene krever normalt egenkapital i bolig eller kausjonist. Har du så mye gjeld at du uansett ikke klarer å betjene den vil refinansiering ikke hjelpe, da må du forhandle med kreditorer og eventuelt inn på en offentlig gjeldsordning.

Typiske feil ved refinansiering
Hva du trenger ved søknad om forbrukslån.
Viktig før du refinansierer.

Viktig for deg med betalingsanmerkninger

Har du betalingsanmerkninger vil du normalt få avslag på søknad om lån og kreditter. Du kan også bli nektet Visa debetkort og mobilabonnement. Det kan også skape problemer i forhold til andre abonnementer og om du skal leie bolig.

Betal ned gjelden

Det viktigste du kan gjøre er å betale den ned. Betalingsanmerkninger skal slettes når det skyldige beløp er betalt.

Du må bruke mindre penger enn det du tjener. Det betyr at utgiftene må ned og inntekten opp. Klarer du det vil gjelden bli nedbetalt.

Du bør prøve å få til en nedbetalingsordning med kreditor. Det kan gjøre det lettere å betale gjelden. En avtale vil også bety at innkrevingen stopper slik at du sarer mye gebyrer.

Det finnes banker som spesialisere seg på lån til de med betalingsanmerkninger. Det krever ofte egenkapital i bolig eller kausjonist.

Vær forsiktig med å søke lån og kreditter

Ved søknad om lån eller kredittkort foretas det en kredittsjekk. Da vil banken se at du har betalingsanmerkninger. Du vil da normalt få avslag. Banken lagrer disse opplysningene.

Dersom du søker på nytt senere når betalingsanmerkningene er slettet vil banken foreta en nye kredittsjekk. Banken vil da se at du ikke har betalingsanmerkninger. Men banken vil ha en kopi av den gamle rapporten med betalingsanmerkninger. Banken vil dermed vite at du tidligere har hatt betalingsanmerkninger. Det kan føre til nytt avslag.

Du bør derfor ikke søke om kreditt hvis du har betalingsanmerkninger. Det eneste unntaket er de lån som er  beregnet på de som har betalingsanmerkninger.

Det viktigste er å unngå betalingsanmerkninger. Hold oversikt over gjeld og forbruk. Ta tak i problemer så tidlig som mulig. Uansett hvor vanskelig det er, så blir det enda verre av å vente.

Hva du trenger ved søknad om forbrukslån

Reglene for forbrukslån er strammet inn. Men det er fortsatt mulig å søke nye lån eller refinansiering av eksisterende gjeld.

Kriteriene og dokumentasjonskravene kan variere noe. Men det er noen fellestrekk. Du trenger en god oversikt over egen økonomi.

Personalia

Du må oppgi navn, personnummer og kontaktinformasjon. Du vil også bli spurt om sivil status og antall barn.

Oversikt over inntekter

De vil ofte vite årslønn og hva du får netto utbetalt hver måned. I noen tilfeller vil de vite nettoinntekt siste år.

Oversikt over gjeld og utgifter

Du må vite hvor mye gjeld du har og hva slags type gjeld. Når gjeldsregisteret er på plass vil dette være lettere. Men nå må du selv logge deg inn i bankene der du er kunde for å se gjelden. Du finner også tall på siste regning. Du må også vite kredittgrensen på kredittkort og andre rammelån.

Du vil også bli spurt om hvor mye du betaler i måneden på gjelden. De som leier må ofte oppgi hva de betaler i husleie.

Spesielt ved refinansiering

Du må oppgi hvor mye gjeld som skal refinansierer. Ofte må du liste opp gjeldspostene med beløp og betalingsinformasjon. Da vil banken innfri gjelden direkte.

Typiske feil ved refinansiering

Dokumentasjon

Du kan bli bedt om å sende inn kopi av siste lønnslipp og siste selvangivelse. I noen tilfeller kan du gi banken fullmakt til å hente dette for deg.

Gebyrfri refinansiering

Hvorfor jeg ikke refinansierer

Jeg har lenge hatt høy gjeld. Da mener jeg høy i forhold til inntekt. Et spørsmål er da hvorfor ikke refinansiere.

Refanansiering kan i noen tilfeller føre til at du kommer bedre ut. Da gjelden var på det høyeste klarte jeg så vidt å dekke litt mer enn rentene. Med kredittkort så gikk det ved å flytte penger mellom kort og også bruke kort til varekjøp og regningsbetaling. Med ett eller flere lån ville dette ikke vært mulig.

Med min gjeld og inntekt var det lite sannsynlig at jeg ville fått noe lån. Renten ville uansett blitt veldig høy. Med etableringsgebyr og månedsgebyr ville jeg ikke kommet noe bedre ut.

Kredittkort har den fordel at penger jeg ikke trenger med en gang kan betales inn og så brukes senere slik at jeg sparer renter. Det er ikke nødvendigvis slik med et lån.

Nå er gjelden mye lavere. Det ville kanskje vært mulig å få det refinansiert. Men kredittkortene vil uansett være nedbetalt i løpet av neste år. Forbruksgjelden er fremdeles høy i forhold til inntekten. Kredittscoren er heller ikke spesielt høy selv om jeg ikke har betalingsanmerkninger.

Selv om det finnes unntak har de fleste refinansieringslån etableringsgebyr og fakturagebyr. Det er lite gunstig for et lån som uansett blir betalt ned neste år. I tillegg kommer det at et lån ikke har den samme fleksibiliteten som kredittkort. Renten på de kredittkortene jeg har igjen er heller ikke blant de verste.

Den eneste refinansieringen jeg har foretatt var å søke om Santander Red i januar. Jeg brukte det til å innfri halvparten av Cresco Gold. Resten av Cresco Gold blir nedbetalt i juni. Jeg vurderte litt frem og tilbake om det var noe poeng. Men var så opptatt av å bli kvitt kredittkortgjelden  at jeg valgte å gjøre det selv om det ikke var så veldig mye å spare.

Refinansiering kan være aktuelt for de med veldig mye og dyr gjeld som de uansett vil bruke flere år på å betale ned. Det vil spesielt være en fordel for de som kvalifiserer til de laveste rentene. For andre kan et alternativ være å få seg et billigere kredittkort.

Gebyrfri refinansiering
Bli kvitt kredittkortgjeld

Stor forskjell i renten på kredittkort

En av de evige debattene er hvilke kredittkort som skal betales ned først. De som har mye utestående kredittkortgjeld må betale den ned raskt.

De fleste er enige om at det er lurt å fokusere på et kort av gangen. Men der stopper enigheten.

Det er to teknikker som ofte blir nevnt.

Den ene metoden er å betale ned det dyreste kredittkortet først. Da vil gjennomsnittsrenten bli lavere og du blir raskere gjeldfri. Det er generelt det jeg anbefaler i Bli kvitt kredittkortgjeld

Den andre måten er å ignorere renten, men velge det kortet med lavest saldo. Hensikten med dette er at du fort skal få nedbetalt et kort og dermed bli motivert til å fortsette. Spesielt Dave Ramsey anbefaler dette. Han hevder at motivasjon er viktigere enn renten på kortene. Han mener at boliglånet er det siste lånet du skal betale ned. Det er tydelig at han mener at renten har betydning likevel.

Betaler du ned gjelden fort vil det ikke nødvendigvis spille så stor rolle hvordan du gjør det. Det viktigste er å kutte forbruket og rent faktisk betale ned gjelden.

Når det er sagt så mener jeg at det er tilfeller der renteforskjellen er så stor at du ikke kan ignorere den.

Kontantuttak på Gebyrfri Visa har en nominell rente på 26,4 %. Kredittkort fra Fana Sparebank har en rente på 13,75 %. Det er en forskjell på 12,65 %. Det er mye. Har du kredittkortgjeld på 50.000 vil den forskjellen utgjøre 411 kr på en måned etter skatt. Det er nok til å betale internettregningen min.

Folk bytter mobilabonnement og internettleverandør for å spare en hundrelapp eller to i måneden. Da virker det rart at en bare skal gi blaffen i renten på kredittkort.

Dersom renteforskjellen på kortene dine er veldig liten eller du har lav gjeld blir det ikke så stor forskjell. Velg et kort og betal det ned.

Selv om de fleste kredittkort har rente på over 20 % finnes det noen med lavere rene. I tillegg til Fana Sparebank med 13,75 % er det Santander Red med 14,89 % og Sbanken med 16,67 %. Det er så stor forskjell på disse kortene og de fleste andre at det ikke bør ignoreres.

Motivering er viktig, men kanskje det finnes teknikker som ikke innebærer å øke gjennomsnittsrenten på gjelden.

Refinansiering er fortsatt mulig

Det er nå kommet en ny forskrift om forbrukslån. Den stiller strenge krav til betalingsevne, gjeldsgrad og nedbetaling. Forskriften gir tre muligheter til refinansiering.

1. Det er mulig å få refinansiering hvis du oppfyller alle kravene i den nye forskriften.

Forskriften stiller krav om at den totale gjelden ikke skal overstige fem ganger årsinntekt. Det kreves også at en kan betjen all eksisterende gjeld og ha tilstrekkelig med penger igjen til vanlige livsopphold. Ved beregningen skal det tas hensyn til 5 % renteøkning på all gjeld. Det legges også til grunn at rammekreditter som f.eks kredittkort utnyttes maksimalt. Det er også krav om at nedbetalingstiden ikke overstiger fem år.

2. Bankene har en fleksibilitetskvote.

Det betyr at bankene kan gi lån selv om ikke alle de strenge kravene er oppfylt. Denne kvoten er fastsatt til 5 % av lånene hvert kvartal.

3. Det kan gjøres unntak fra forskriften ved refinansiering.

Forutsetningen for unntak er at hele lånet brukes til å innfri annen gjeld. Det er også krav om at de totale kostnader ikke blir høyere enn ved å betale ned opprinnelig gjeld.

Mer om denne forskriften på Sparesiden.

Regjeringen strammer inn på utlånspraksis

Finanstilsynet har tidligere kommet med nye og strengere retningslinjer for innvilgelse av forbrukslån og kredittkort. Selv om retningslinjene i stor grad blir etterfulgt av bankene mener regjeringen det er for mange banker som ikke gjør det. Finansdepartementet har derfor bedt finanstilsynet om å utarbeide forslag til en ny forskrift innen 1. september. Jeg vil anta at det da skal på høring før en ny forskrift lages. Det hender at en forskrift trer i kraft med en gang, men det vanlige er at en gir aktørene noe tid. Jeg vil tippe at forskriften vil gjelde fra nyttår, muligens en eller to måneder før. Siden retningslinjene allerede er utarbeidet så kan det godt hende det vil gå raskt å få på plass selve forskriften.

Konsekvensen blir ganske enkelt at det blir enda vanskeligere å få mye usikret kreditt. Det vil bremse veksten i gjeldsøkningen og muligens også redusere den totale mengde forbruksgjeld. Det er varslet rentehevninger fra september og videre fremover. Det kan skape utfordringer for de som har mye gjeld. Det vil først og fremst ramme boliglån og eventuelt også andre lån. Renter på kredittkort påvirkes lite av renteendringer, uansett vil en renteøkning gjøre at folk får mindre penger igjen til å håndtere den gjelden de har. Innstrammingene gjøres for å begrense gjelden og for å forebygge fremtidige problemer.

Jeg synes nok at innstrammingene treffer skjevt. Den skiller ikke på om lånet brukes til restskatt, nødvendige bilreparasjoner, tannlegeregning eller en luksusferie. Innstrammingen skiller bare mellom de som har egenkapital i boligen og de som ikke har.

Innstrammingen er usosial og bygger på den misforståelse at man hjelper folk med å nekte dem kreditt. En ting er å begrense folks mulighet til å finansiere et luksusforbruk de åpenbart ikke har råd til. men når begrensningene rammer mye videre enn det og i tillegg treffer usosialt bør det begrenses til kun å gjelde de innstramminger som er nødvendige.

Folk tar ikke skade av å bruke mer enn 5 år på å betale ned gjelden, spesielt hvis en har en trygg jobb og lenge igjen til pensjonsalder. et rigid tak på hvor mye en kan låne vil også være unødvendig. noen bruker betydelig mindre penger enn andre. de fleste vil også kunne stramme inn forbruke litt ekstra i en kortere periode. Dette må bankene kunne ta hensyn til.

Ved inkassosaker vil man ofte kunne forhandle seg frem til en avbetalingsordning. slike avtaler vi i noen tilfeller innebære at deler avgjelden strykes og at renten settes ned, mens i andre tilfeller er det bare snakk om å betale ned over tid med vanlige renter og avdrag. Men da har man fått betalingsanmerkninger, mange purringer, mye gebyrer og mye stress. Det burde være mulig å få et lån før det bli inkassosak uten å bli møtt med et rigid regelverk.

Dersom du er i stand til å betale ordinære renter og avdrag til et inkassofirma er du også i stand til å betjene et banklån. Banken bør derfor kunne gi lån til de med betalingsevne selv om de ikke oppfyller et sett med strenge krav.

Forskriften vil gjelde innvilgelse av usikrede lån og kreditter. Den vil ikke ha noen effekt på avbetalingsavtaler med den man skylder penger eller med et inkassofirma. Bankene burde kunne få det samme unntak slik at det blir konkurranse og at en unngår unødvendige inkassosaker.