søndag 24. juni 2018

Regjeringen strammer inn på utlånspraksis

Finanstilsynet har tidligere kommet med nye og strengere retningslinjer for innvilgelse av forbrukslån og kredittkort. Selv om retningslinjene i stor grad blir etterfulgt av bankene mener regjeringen det er for mange banker som ikke gjør det. Finansdepartementet har derfor bedt finanstilsynet om å utarbeide forslag til en ny forskrift innen 1. september. Jeg vil anta at det da skal på høring før en ny forskrift lages. Det hender at en forskrift trer i kraft med en gang, men det vanlige er at en gir aktørene noe tid. Jeg vil tippe at forskriften vil gjelde fra nyttår, muligens en eller to måneder før. Siden retningslinjene allerede er utarbeidet så kan det godt hende det vil gå raskt å få på plass selve forskriften.

Konsekvensen blir ganske enkelt at det blir enda vanskeligere å få mye usikret kreditt. Det vil bremse veksten i gjeldsøkningen og muligens også redusere den totale mengde forbruksgjeld. Det er varslet rentehevninger fra september og videre fremover. Det kan skape utfordringer for de som har mye gjeld. Det vil først og fremst ramme boliglån og eventuelt også andre lån. Renter på kredittkort påvirkes lite av renteendringer, uansett vil en renteøkning gjøre at folk får mindre penger igjen til å håndtere den gjelden de har. Innstrammingene gjøres for å begrense gjelden og for å forebygge fremtidige problemer.

Jeg synes nok at innstrammingene treffer skjevt. Den skiller ikke på om lånet brukes til restskatt, nødvendige bilreparasjoner, tannlegeregning eller en luksusferie. Innstrammingen skiller bare mellom de som har egenkapital i boligen og de som ikke har.

Innstrammingen er usosial og bygger på den misforståelse at man hjelper folk med å nekte dem kreditt. En ting er å begrense folks mulighet til å finansiere et luksusforbruk de åpenbart ikke har råd til. men når begrensningene rammer mye videre enn det og i tillegg treffer usosialt bør det begrenses til kun å gjelde de innstramminger som er nødvendige.

Folk tar ikke skade av å bruke mer enn 5 år på å betale ned gjelden, spesielt hvis en har en trygg jobb og lenge igjen til pensjonsalder. et rigid tak på hvor mye en kan låne vil også være unødvendig. noen bruker betydelig mindre penger enn andre. de fleste vil også kunne stramme inn forbruke litt ekstra i en kortere periode. dette må bankene kunne ta hensyn til.

Ved inkassosaker vil man ofte kunne forhandle seg frem til en avbetalingsordning. slike avtaler vi i noen tilfeller innebære at deler avgjelden strykes og at renten settes ned, mens i andre tilfeller er det bare snakk om å betale ned over tid med vanlige renter og avdrag. Men da har man fått betalingsanmerkninger, mange purringer, mye gebyrer og mye stress. Det burde være mulig å få et lån før det bli inkassosak uten å bli møtt med et rigid regelverk.

Dersom du er i stand til å betale ordinære renter og avdrag til et inkassofirma er du også i stand til å betjene et banklån. Banken bør derfor kunne gi lån til de med betalingsevne selv om de ikke oppfyller et sett med strenge krav.

Forskriften vil gjelde innvilgelse av usikrede lån og kreditter. Den vil ikke ha noen effekt på avbetalingsavtaler med den man skylder penger eller med et inkassofirma. bankene burde kunne få det samme unntak slik at det blir konkurranse og at en unngår unødvendige inkassosaker.