Statsbudsjettets konsekvenser for kredittkortgjeld

I forslag til statsbudsjett for 2017 innføres det en ny finansskatt. Bankene vil fortsatt betale 25 % skatt av overskuddet, mens andre selskare får denne skatten redusert til 24 %. i tillegg skal bankene også betale en skatt på 5 % av lønnskostnadene. skatten er ikke knyttet direkte opp mot konkrete tjenester, men vil gjøre bankvirksomhet generelt dyrere. Deler av dette vil måtte dekkes av de ansatte og av kundene. Det som har direkte betydning for kredittkort er reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt. Det betyr at du skattefradraget for renteutgifter blir redusert. Skatt på alminnelig inntekt reduseres til 24 %. Isolert sett vil mindre skatt og mindre fradrag bety at en kommer bedre ut. Men trinnskatten økes slik at det nesten ikke blir noen skattelette totalt sett. Trinnskatten blir ikke redusert når du fører opp fradrag. I sum betyr dette at de med mye gjeldsrenter kan risikere å måtte betale mer skatt.

Det blir dermed dyrere å ha gjeld. Det kan hende at bankene vil forsøke å øke gebyrene eller innføre nye for å dekke inn deler av finansskatten. Du bør følge med på om det blir noen endringer i de gebyrene du betaler på dine kort. Det blir nå enda viktigere å ha lavest mulig renter på gjelden. Santander Red har betydelig lavere rente enn de fleste andre kredittkort. Du kan spare betydelig ved å flytte gjelden dit.

Fornuftig bruk av kredittkort
Slik temmer du forbruket
Bli kvitt kredittkortgjeld

Unngå valutafella

Når du skal kjøpe utenlands valuta vil bankene alltid tjene på vekslingen. De tjener på valutakursen og eventuelt gebyrer i tillegg. Banken driver butikk. De kjøper valuta for en lav kurs og selger det ut til en høyere kurs. Nøyaktig slik som alle andre virksomheter. Du får ofte en dårligere kurs enn det du ser i avisen. Det gjelde enten du kjøper eller selger valuta. Hvor mye du taper varierer mye. Kjøper du utenlandske sedler i en norsk bank får du en dårlig kurs og vil ofte bli belastet gebyr i tillegg. Bruker du kort i utlandet kommer du generelt mye bedre ut. Visa og Mastercard forhandler frem kurser som ikke avviker mye fra børsene. Kortene vil ha et valutapåslag på typisk 1,75 %. Men det er mye mindre enn det bankene beregner når de selger valuta over disk. Ta med kort og bruk det i utlandet. Bare husk å sjekk valutapåslaget. Noen kort har 2 %, men det mest vanlige er 1,75 %. Enkelte kort har høyere valutapåslag utenfor Europa.

Det kan være greit å ha noe i kontanter. Det kjøper jeg på Forex bank. De tjener på valutakursene slik andre banker gjør, men tar ikke et fast gebyr i tillegg. Tar du vare på kvitteringen kan du veksle tilbake til norske kroner gebyrfritt.

I utlandet er det likevel noen feller du kan gå i. Butikker vil ofte tilby deg å belaste korte i norske kroner. Da fastsetter butikken vekslingskursen og du betaler i norske kroner slik du gjør hjemme. Det kan virke praktisk. Men da får du ikke den gode kursen som Visa eller Mastercard tilbyr. Butikken gjør ikke dette for å være snill. De tjener grovt på vekslinga ved å gi deg en dårlig kurs. Du skal derfor alltid betale i lokal valuta. I noen tilfeller vil butikken veksle om uansett uten å informere på forhånd. Da ser du det ikke før du får regningen. I noen tilfeller får du beskjed om at det ikke er mulig å belaste kortet i lokal valuta. Da bør du vurdere å betale kontant eller å gå et annet sted.

Minibanker i utlandet vil ofte tilby deg å belaste korte i norske kroner. Utbetalingen skjer fortsatt i lokal valuta. Den eneste fordelen du har med dette er at du vet nøyaktig hvilket kronebeløp du blir belastet. Problemet er bare at det er minibanken som setter kursen og den er mye dårligere enn det kortene har. Det er en felle det er lett å gå i. Minibankene stiller spørsmålet på en slik måte at det er naturlig å svare ja istedenfor nei. Les spørsmålet nøye. Ofte må du svare nei to ganger. Ikke trykk på noe uten å lese nøye. Det er laget slik spesielt for at du skal gjøre feil. I noen tilfeller må du trykke på rød knapp og ikke grønn.

365 direkte kutter bonus

Endringer fra 1. september vil være som følger:

• Cashback i kles- og skobutikker tas bort.

• Cashback i bensinstasjoner reduseres fra 3,65 til 2 %, med unntak av i Esso-stasjoner i Norge. Der opprettholdes 3,65 % og ørerabatten vil ​økes til 34 øre/l. Det betyr 85 øre/l rabatt per liter drivstoff ved en pumpepris på 14 kroner.

Dette er et resultat av et EU-direktiv som redusere gebyrene brukerstedene betaler. Maksimale gebyrer blir 0,2 % for debetkort og 0,3 % for kredittkort. Les mer om dette på Sparesiden.

Flexi Visa gir fortsatt 4 % bonus.

Norwegian-kortet gir 200 CashPoints til nye kunder

Bank Norwegian tilbyr kredittkort som gir rabattert på flybilletter. Reward er et fordelsprogram for både privatreisende og forretningsreisende. Som medlem i Reward kan du tjene CashPoints når du flyr. Bruk dine CashPoints når du vil, som hel- eller delbetaling av din neste reise. Bruk av Norwegian-kortet er den raskeste måten å tjene opp CashPoints på. Du får:

• 20 % av billettprisen i CashPoints på Fullfleksbilletter utenlandsreiser
• 5 % av billettprisen i CashPoints på Lavprisbilletter utenlandsreiser
• 1 % av kjøpesummen på alle andre kjøp med Norwegian-kortet.

Brukes kortet kun til varekjøp og du betaler hele fakturaen ved forfall er kortet helt gratis ved bruk av eFaktura.

Renten er 20,49 % som er normalt for kredittkort. De har gebyrfri regningsbetaling. Betalinger renteberegnes fra dag en. minibankuttak i Norge koster 39 kr og renteberegnes fra første dag. Varekjøp og minibankuttak i utlandet er gebyrfri og har inntil 45 rentefrie dager. Valutapåslaget er 1,75 %. De tar 45 kr i gebyr for papirfaktura.

Nå får alle nye kunder 200 CashPoints første gang de bruker kortet. Du får også en vervelenke som gjør at du kan tjene 200 CashPoints pr ny kunde du verver.

Oppdatering:
Vervekampanjen er nå avsluttet.

Typiske feil ved refinansiering

Mange advarer mot å refinansiere forbruksgjeld fordi det ofte fører til at en ender opp med mer gjeld og at det tar fokus bort fra innstramminger i forbruket.

Refinansiering kan gå galt. Det er derfor viktig å være klar over mulige feil og hvordan de kan unngås.

1. Fortsette med et for høyt forbruk.

Forbruksgjeld vil ofte skyldes at en har eller har hatt et alt for høyt forbruk. I noen tilfeller kan billigere lån gjøre at en går fra et underskudd hver måned til et overskudd, men normalt er refinansiering ikke nok. Er forbruket for høyt må det ned. Det må en arbeide med i tillegg til å få billigere gjeld. Hvis du ikke har noe overforbruk, men betaler for gamle synder så er ikke overforbruk noen problemstilling. Du bør likevel se på om du kan spare noe på forbruket. Uansett så mener jeg du bør ha billigst mulig gjeld. Det er ingen fornuft i å betale mer enn nødvendig.

2. Den totale gjelden øker.

Et problem er ofte at en betaler ned kredittkortene med lånte penger og så senere bruker kortene til nye kjøp. Da ender en opp med mer gjeld. Løsningen er å redusere forbruket slik at en ikke bruker mer enn en tjener. Overforbruk er et problem som ikke løses ved refinansiering, men ved å kutte forbruket. Det er også viktig at de kreditter og kredittkort som refinansieres blir sagt opp, ikke bare nedbetalt. Når de er betalt ringer du til banken og sier opp kortene. Det å klippe opp kortene er lurt, men det alene er ikke nok.

Hvordan si opp kredittkort

3. Pengene blir brukt på noe annet.

Du låner penger for å innfri gjeld, men når du får pengene velger du å bruke noe eller alt på en shoppingrunde. Løsningen også her er å bruke mindre enn du tjener. Problemet rundt overforbruk løses ikke ved refinansiering, men ved å holde igjen på forbruket. En hjelp er det om de lån og kreditter en tar opp overføres direkte til de lån og kort en ønsker å innfri.

Slik temmer du forbruket

KLP tilbyr bankkort uten årsavgift

Etter at Bank 2 innførte årsavgift på bankkort for nye kunder er det vanskelig å finne en bank som ikke tar gebyr.

KLP gir bedre betingelser til sine medlemmer. En av fordelene er at du slipper årsavgiften på bankkortet. Det er ingen gebyrer for varekjøp eller kontantuttak verken i Norge eller utlandet.

Brukskontoen har 0,5 % rente. Nettbanken er gebyrfri. Efaktura, avtalegiro og innenlands betalinger i nettbanken er gebyrfrie.

Du er medlem hvis du er ansatt hos en arbeidsgiver som har tjenestepensjon i KLP eller hvis du mottar pensjon fra KLP.

Enkelte banker gir gebyrfrie kort til barn, unge og studenter. For andre er Gebyrfri Visa et greit kort hvis en vil slippe gebyrer. Flexivisa er også et kort uten årsavgift og som dessuten gir 4 % cashback i valgfri kategori.

Strengere regler for kredittkort

Det er nå kommet nye og strengere regler for kredittkort. Finanstilsynet strammer nå inn praksisen kredittkortselskapene har. I forrige uke gikk det ut et rundskriv til alle kredittinstitusjoner. Kredittgrensen kan ikke økes uten at kundene bekrefter det. I de skjerpede reglene blir Finansinstitusjonene blir tvunget til å opplyse om hvor mye som er utestående og kostnadene for ulike betalingsløsninger. Dette skal stå klart og tydelig på fakturaen. Finanstilsynet oppfordrer også banker og finansieringsinstitusjoner til å avslå kreditt til kunden som har betalingsanmerkninger. Tiltakene er ment å skulle dempe veksten i gjelden og redusere antall forbrukere som får gjeldsproblemer. Det er i dag anslagsvis 250.000 nordmenn med betalingsanmerkninger, og mye av det skyldes kredittkort.

Les gjerne min post om hvordan du kan temme forbruket og bruke kredittkort fornuftig.